Så få jobber i «big techs» danske datasentre: – Et ganske lavt tall

Det er ofte stor begeistring blant danske politikere når tech-giganter annonserer at datasentrene deres kommer til landet.

– For å bruke Apple-sjargong, så er vi helt oppe i skyen, sa Torsten Nielsen (K), som var ordfører i Viborg kommune tilbake i 2015, da Apple først annonserte datasenteret sitt.

Han forventet 10.000 nye arbeidsplasser til kommunen.

Særlig drømmer om hundre – for ikke å si tusenvis – av nye jobber blir ofte nevnt som en kjempegevinst for samfunnet. Det gjelder også i Vest-Jylland, der Microsoft planlegger å bygge tre store datasentre.

– Det gleder meg når store selskaper som Microsoft velger å gjøre betydelige investeringer i Danmark og er med på å skape nye arbeidsplasser. Jeg er overbevist om at den nye datasenterregionen i Varde og Esbjerg kommune kan være med på å utvikle Vest-Danmark ved å bidra til vekst, flere arbeidsplasser og enda større framgang, uttalte Stephanie Lose (V), daværende økonomiminister, i Microsofts pressemelding.

Men nå viser en opptelling som Ingeniøren har gjort, at virkeligheten ser noe annerledes ut.

Ingeniøren har hentet inn tall fra de fire amerikanske tech-gigantene Microsoft, Google, Meta og Apple, som til sammen har rundt 450 heltidsansatte på tvers av alle datasentrene sine i Danmark.

Og den gevinsten står langt fra i forhold til hva det koster samfunnet å ha datasentre i Danmark, mener Brit Ross Winthereik, professor i digitalisering ved DTU:

– Det er et ganske lavt tall sammenlignet med den samlede arbeidsstyrken, som er på rundt to millioner mennesker. Vi har ikke arbeidsledighet nå, så et par hundre arbeidsplasser betyr ingenting. Jeg synes ikke at det antallet nye arbeidsplasser er et viktig argument (for å bygge datasentre, red.), når man tenker på hva det koster å ha datasentrene i Danmark, understreker hun.

Et lite tall

Selv om Torsten Nielsen regnet med 10.000 jobber i Viborg, erkjente han i desember i fjor overfor DR at den drømmen aldri ble virkelighet:

– Jeg var ute med rikelig mange arbeidsplasser. Men det har vært noen avledede gevinster under byggingen, som vi ikke helt kan måle, sa han til mediet.

Akkurat nå jobber det nemlig rundt 50 faste ansatte ved Apples datasenter.

I midten av april kunne Ingeniøren fortelle at datasentre utgjør en stor andel av den svært pressede køen hos Energinet, som har innført en midlertidig stopp for alle nye tilkoblinger.

Mange av søknadene kommer fra prosjekter som er så umodne at det er urealistisk at de blir noe av, lød det fra Datacenter Industrien selv i forrige uke.

Flere fagfolk slo i midten av april fast overfor Ingeniøren at datasentre kan risikere å bremse det grønne skiftet i Danmark og andre prosjekter i køen som har en «klar klimagevinst».

Fokus på kommunen

Preben Friis-Hauge (V), leder for plan- og utviklingsutvalget i Varde kommune, fortalte i mars til Ingeniøren at Microsofts løfte om 500 faste arbeidsplasser til kommunen når datasentrene settes i drift, er den viktigste drivkraften bak hans støtte til prosjektet.

Og det er det fortsatt, understreker han nå:

– Jeg forholder meg til tallene jeg kjenner for Varde kommune, der jeg er valgt på grunnlag av at jeg ønsker vekst og utvikling, slik at vi i kommunen har råd til den nødvendige velferden for barn, unge og eldre, skriver han i en e-post til Ingeniøren.

Han mener ikke at nye datasentre har noen pris for samfunnet som må veies opp mot den eventuelle verdien av nye arbeidsplasser:

– Den eneste ‘prisen’ jeg har sett til nå, er at noen tror det er en risiko for at Energinet vil stenge for strømmen til næringslivet. Den påstanden tror jeg ikke er realistisk. Her i Jylland opplever vi ofte at vindmøller stanses/stenges ned i vindvær fordi Tyskland ikke kan ta imot strømmen. Vindmølleeierne blir likevel kompensert for strømmen. Det betyr også at det er nok strøm i Danmark. Den må bare omfordeles, skriver han i en e-post.

Han utdyper at det er fem ytterligere datasenterprosjekter på vei i Varde kommune.

Risikerer tilbakeslag for det grønne skiftet

Selv om politikere ofte peker på jobbskaping når de skal vurdere samfunnsverdien av et nytt datasenter, er det en helt feil tilnærming, understreker Brit Ross Winthereik:

– I dag skjer det kommunalt når man skal ta stilling til bygging av nye datasentre, men slik bør det ikke være framover. Det blir for oppstykket, og dette er et nasjonalt anliggende.

Særlig tech-gigantene bidrar til å skyte behovet for datasenterkapasitet i været i Danmark, fortalte Merima Dzanic, leder for Strategy and Operations i Datacenter Industrien, til Ingeniøren i forrige uke. Når de implementerer KI i skytjenestene sine, krever det store mengder strøm.

– Hele strømnettet er under press. Det er ikke kapasitet til at alle som ønsker å bli koblet til strømnettet, kan bli det nå eller i nær framtid. Så jeg synes ikke at jobbskaping på noen som helst måte står i forhold til faren vi ser i møte, sier Brit Ross Winthereik og understreker:

– Når datasentrenes søknader om å bli koblet til strømnettet betyr at dansk næringsliv, som vil gjennomføre et grønt skifte, risikerer å ikke kunne bli koblet til strømnettet, så er det svært alvorlig.

Preben Friis-Hauge understreker at problemet må løses et annet sted enn i kommunene:

– Det er Energinets ansvar og oppgave å sikre strøm til velferdssamfunnet vårt. Hvis Energinet er under press, må Energinet ta kontakt med kommunene og/eller avgi høringssvar i høringsfasene som følger planprosessen for bygging av et datasenter, skriver han i en e-post til Ingeniøren.

Datacenter Industrien peker på indirekte jobber

Verken Google eller Meta har svart på Ingeniørens henvendelse om en kommentar til saken før deadline. Apple avviser å kommentere. Microsoft viser til Henrik Hansen, direktør i Datacenter Industrien, som i en skriftlig kommentar understreker at man ikke kan måle datasentrenes samfunnsverdi ut fra heltidsansettelser alene:

– Datasentre skaper arbeidsplasser i Danmark – både direkte og i stor grad indirekte gjennom bygging, drift, leverandørkjeder og den bredere digitale økonomien. Ser man isolert på antallet ansatte ved selve anleggene, er det naturligvis begrenset. Men det gir ikke et riktig bilde av datasentrenes samlede verdiskaping, skriver han.

Det er behov for en mer «samlet og faktabasert tilnærming til hvordan vi vurderer ulike typer forbruk og deres samfunnsverdi», mener Henrik Hansen.

Datacenter Industrien opplyser i en e-post at et større datasenter på 200 MW typisk vil kreve mellom 500 og 1500 heltidsansatte i byggefasen over seks til åtte år. Når datasenteret er i drift, vurderer man at det vil kreve mellom 150 og 250 jobber.

Ifølge Datacenter Industrien understøttet bransjen 5400 jobber i 2024, hvorav 2500 var knyttet til driften av datasentrene og 2900 til byggingen av dem.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for Digis abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.