digitalisering og offentlig it
Sikt: Ny stor offentlig innkjøper på plass
Fra 1. januar er det en ny innkjøper å merke seg i offentlig sektor. Med et innkjøpsbudsjett på én milliard kroner, 700 kunder og nær halvannen million brukere har kunnskaps- og forskningssektorens nye tjenesteleverandør store anskaffelses-muskler.
Det nybakte statlige forvaltningsorganet Sikt, Kunnskapssektorens tjenesteleverandør, har blitt til gjennom en sammenslåing av NSD (Norsk senter for forskningsdata AS), Uninett AS og Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning.
370 ansatte har ansvar for innkjøp, drift, utvikling og forvaltning av felles IKT-tjenester og infrastruktur i kunnskapssektoren.
– Vi er jo en stor innkjøper, sier Roar Olsen fersk direktør for Sikt.
Det er ingen overdrivelse. Sikt skal koordinere anskaffelser til en verdi av rundt én milliard kroner årlig.
Vi treffer Olsen på telefon på morgenkvisten den andre arbeidsdagen hans i forvaltningsorganet.
Han er kanskje ny i jobben, men han er godt vant med å jobbe med IT i offentlig sektor. Olsen kommer rett fra stillingen som direktør i Unit. Tidligere har han vært både leder for Altinn i Brønnøysundregistrene og strategidirektør i Direktoratet for e-helse.
Kan integrere løsningene ett sted
Hvordan vil leverandørene merke fusjonen?
Leverandører av IKT-tjenester til kunnskapssektoren vil oppleve at innkjøpene blir mer samordnet, og at tjenestene de kjøper inn blir bedre utnyttet, svarer Olsen.
– Med mer standardiserte grensesnitt blir det lettere å integrere løsningene og lettere å gjenbruke data. Sammen med leverandøren kan vi integrere løsningen ett sted for veldig mange brukere. Samtidig etablerer vi store faglige fellesskap for å dele beste mulige bruk av løsningene, sier Olsen.
Med plattformtilnærming, der fokuset ligger på infrastruktur og data i større grad enn enkelte systemer, vil Sikt legge rette til at både data og tjenester kan gjenbrukes bedre på tvers.
Slik håper de å stimulere til innovasjon, og at enda flere aktører kan bygge tjenester til sektoren.
Til for kundene
Olsen håper kundene vil merke at fusjonen gir bedre og mer sammenhengende tjenester.
Målet er å levere og utvikle tjenester som «fornyer, forenkler og forbedrer hverdagen for ansatte og studenter i kunnskapssektoren».
– Mange av tjenestene vi leverte hver for oss, henger sammen for brukerne. For eksempel vil en forsker, som også underviser, bruke flere av systemene. Nå blir det lettere å se helhetlig på disse løsningen, med brukerens-øyne, sier Olsen.
For Sikt er nettopp til for kundene.
– Vi eksisterer for dem, vi skal gjøre dem gode, og legge til rette for at de kan nå sine mål, sier Olsen.
Det gjør de også gjennom Cybersikkerhetssenteret for kunnskapssektoren, som en del av Sikt. Senteret hjelper sektoren med analyse, rådgivning og respons innen personvern og sikkerhet.
Fusjonering under pandemi
Selv om Sikt formelt ble opprettet 1. januar, startet etableringsprosjektet allerede før sommeren.
– Her har jo alt foregått digitalt, med korte felles videobaserte allmøter for alle ansatte annenhver fredag, sier Olsen og legger til at et veldig tidlig felles intranett også bidro til å holde alle orientert.
Og det var kanskje ikke bare en ulempe å fusjonere under en pandemi.
– Den treningen vi alle hadde i å bruke webbaserte kanaler har gitt en bedre omstillingsprosess enn det vi hadde klart med de fysiske etablerte arenaene, sier Olsen og legger til:
– Vi savner alle de fysiske møtene og ser frem til mulighetene til å få en samling med alle ansatte, men jeg tror at masse-informasjonen har blitt enklere med at vi var vant til å bruke de digitale kanalene, og terskelen for å ha en bred involvering blir lavere med digitale møter.
De ansatte blir organisert i tverrfaglige team, som jobber med kontinuerlig produktutvikling.
– Vi dyrker de tverrfaglige teamene, som skal bli autonome og få helhetlige ansvar, sier Olsen.