Sky og KI utfordrer dagens 50 år gamle banksystemer. Slik møter stormaskin-toppsjefen utfordringene

Hver gang du betaler med kort i butikker, bestiller en flybillett eller gjennomfører andre betalinger, er ofte en stormaskin involvert.

Teknologien har vært infrastrukturen bak mange av verdens bank- og finanssystemer siden de første maskinene ble lansert på 1960-tallet, og mange av dagens applikasjoner er bygget for over 50 år siden.

Nyere teknologier som sky og generativ kunstig intelligens utfordrer markedet, men stormaskin-sjef Petra Goude i den amerikanske infrastruktur-giganten Kyndryl mener stormaskin fortsatt er en sikker karrierevei.

– Stormaskiner er en av de eldste teknologiene vi har. Det er også en av de mest moderne teknologiene som finnes, sier hun, og sammenligner stormaskinen med en Porsche – en kul og moderne bil både i 1970 og i dagens utgaver, mener hun.

Svenske Petra Goude jobber fra Kyndryls hovedkontor i New York og leder 7500 ansatte innen stormaskin-teknologi. Digi møter henne under et besøk i Oslo.

Økt kapasitet

Stormaskinene (mainframe på engelsk) er designet for å kunne gjøre mange små prosesser raskt og samtidig. Mesteparten av verdens banker bruker det for å gjøre transaksjoner. Forsikringsselskaper bruker det også til utregninger og prosessering av kundedata.

Selv om noen går over fra stormaskin til andre løsninger, er kapasiteten som finnes i verdens stormaskiner blitt mye større med tiden. IT-tjenester brukes i mer av dagliglivet, og andelen finansielle transaksjoner som skjer digitalt har bare økt. Dette merkes godt for Kyndryl.

– For bare ti år siden brukte man ikke kort for å betale hele tiden som i dag. Vi var jo tidligere i Norden, men USA brukte fremdeles sjekker, sier Goude.

Nå er det kort, eller kontaktfri betaling med telefonen. I de fleste tilfeller kjører løsningene fortsatt på en stormaskin.

Kompetansemangel

Applikasjonene som kjører på stormaskin kan kun utvikles på enkelte programmeringsspråk, som Cobol, Assembler og Java. Det krever en spesifisert kompetanse.

– Folk sier ofte at det ikke lenger går an å finne Cobol-programmere. Men det gjør det, for vi tar inn mange unge hvert år. De kommer rett fra universitetet, og vi samarbeider med universitetene for å utdanne dem, sier Goude.

Selskapet tar også inn mange som er utdannet innen skyteknologi, og utdanner dem på stormaskin-språkene, forteller hun.

– Mange tror at alle som jobber med stormaskin er 60 pluss, og kommer til å pensjonere seg. Men vi har en veldig ung arbeidsstyrke som jobber med stormaskin. Mange som jobber med stormaskiner ser det som en fantastisk karrieremulighet, for det er her for å bli, og det er et stort behov for kompetansen.

– Så hvor kommer den forestillingen fra?

For det første har stormaskiner eksistert lenge, og da blir det gjerne en tendens til å tro at stormaskiner ikke er bra og vil forsvinne.

– Det kommer også fra at de store skyselskapene som Microsoft, AWS og Google begynte å hamre inn budskapet om at alt skulle gå til sky. Den diskusjonen har mer eller mindre bremset nå. Det jeg hører globalt, er at man tenker på hvordan man skal lage en hybrid sky, der det som passer for stormaskin skal ligge i stormaskin, og resten skal ligge i skyen.

– En applikasjon som går mye opp en dag og ned en annen, mye elastisitet, passer bra til sky. Mens et banksystem passer best på stormaskin.

– Alle ansatte må ta skysertifisering

– Utfordrer nye teknologier markedet som stormaskin før har kunnet ha uforstyrret?

– Ja, det finnes to større trender. Den ene er trenden med å emigrere til skyen. Mange kunder velger å kombinere sky og stormaskin. Vi jobber mye med de store skyselskapene for å se hvordan man integrerer stormaskin i kundenes skyreise, svarer Goude.

– Det andre er generativ kunstig intelligens, som skaper store muligheter i verden. Men for å få effekt av det må du ha din data i kvalitet og under kontroll, fortsetter hun.

Kyndryl jobber nå mye med å finne ut hvordan man kan integrere data fra stormaskinene med applikasjoner i sky eller andre datanettverk for for å dra nytte av kunstig intelligens.

– Frem til noen år siden var stormaskiner og de som jobbet med dem, adskilt fra resten av IT-bransjen. Men dette har endret seg veldig fort. Digitaliseringen stiller høyere krav til at alle delene av IT henger mer sammen. Det stiller også andre krav til kompetanse, sier hun, og legger til:

– Alle mine folk må nå ta skysertifisering. Sånn var det ikke for bare ett år siden. Da utdannet man seg til den ene lille sfæren.

Dominerer i Norge

Majoriteten av bank- og finansvirksomheter i Norge bruker stormaskin.

Kyndryl opplyser at de betjener 90 prosent av stormaskin-markedet blant bank- og finansinstitusjoner i Norge sammen med en lokal partnervirksomhet.

Stormaskinene selskapet drifter er plassert i datasentre enten hos Kyndryl, eller i kundenes egne datasentre sammen med annen infrastruktur.

Mange store kunder har egne stormaskiner, mindre kunder kjører felles miljøer med andre kunder. De største har 10-12 hver. Totalt drifter selskapet mange hundre. De kjører også stort i Norge, forteller Goude.

Det er totalt cirka 3000 kunder som har stormaskiner i verden, inkludert de som drifter maskinen selv. Cirka 1000 av disse har satt ut drift til en leverandør. Kyndryl opplyser at de har over 60 prosent av det globale markedet for dem som har drift.

Stormaskinens fremtid

Kyndryl har gjort en undersøkelse blant 500 av sine stormaskinkunder og spurt om hva de kom til å gjøre med sin stormaskin i fremtiden. 90 prosent av dem svarte at maskinen deres er her for å bli. Samtidig sa 95 prosent at de hadde visse deler som skulle flyttes av.

Hun mener å bygge kompetanse på stormaskin-systemer i kombinasjon med kompetanse på nye teknologier rundt sky, vil være en stor styrke i det fremtidige arbeidsmarkedet.

Hvor lenge stormaskiner vil være i bruk, er vanskelig å spå, ifølge Goude. Men hun er bestemt på at viktige applikasjoner vil kjøre på stormaskin i lang tid.

– Jeg treffer kunder som sier at de skal være ute av sin stormaskin om fem år. Andre sier at de har en plan for å bruke det de neste 50 år.