Slik ble åpen kildekode hverdag for 16.000 ansatte i det østerrikske forsvaret

Frykten for å bli tvunget over i teknologigigantenes skymiljøer har fått det østerrikske militæret til å marsjere mot åpen kildekode.

Svaret kommer kontant når Nicolas Stocker skal forklare hva som har fått Østerrikes forsvar til å sette i gang et prosjekt som i siste instans kan løsrive landets væpnede styrker fra de amerikanske teknologigigantene.

– Et av våre viktigste mottoer er at det østerrikske forsvaret skal kunne fungere, selv når ingenting annet gjør det, sier Nicolas Stocker.

Han er systemingeniør i Østerrikes forsvar, og de siste årene har han vært nestleder for et prosjekt som skal flytte 16.000 ansatte i landets Bundesheer bort fra Microsofts kontorprogrammer og over til åpen kildekode-alternativet LibreOffice.

Prosjektet er ett av flere initiativer på tvers av Europa, der virksomheter og myndigheter søker bort fra amerikanske leverandører for å styrke den digitale suvereniteten. Noen steder skjer det som et oppgjør med økende IT-utgifter, mens det andre steder er en reaksjon på frykten for hvilke konsekvenser den dype avhengigheten av amerikansk big tech kan få.

I Østerrike har målet vært klart fra starten.

– For oss er det avgjørende at dataene våre ligger på våre egne fasiliteter, slik at vi ikke er avhengige av driften hos eksterne leverandører. Samtidig vil vi heller ikke risikere at noen ser på opplysningene våre eller bruker dem til noe annet enn det vi selv ønsker, sier Stocker.

Alarmklokkene ringte i 2020

Selv om kontorprogrammer ikke er blant de mest oppsiktsvekkende IT-løsningene i det østerrikske militæret, spiller slik programvare en avgjørende rolle for at medarbeiderne kan utføre arbeidet sitt.

– Vi trenger programvare til notater, regneark og presentasjoner, og det er avgjørende at vi kan sende informasjon i egne rekker. Det er integrert i alt vi gjør, så hvis kontorprogrammene stopper opp, stopper vi opp, sier Stocker og legger til:

– Det er vårt største system, som nesten alle bruker, sier han.

De første skrittene mot å starte åpen kildekode-prosjektet ble tatt i 2020, i en tid der mange andre IT-avdelinger søkte mot bekvemme skyløsninger.

På det tidspunktet brukte Stocker og kollegene hans i militæret en lokalt driftet versjon av Microsoft Office fra 2016.

Men teknologigigantens støtte for programmet var i ferd med å utløpe i løpet av noen få år, og det østerrikske forsvaret hadde ingen garantier for om de da kunne bytte til en nyere offline-versjon, eller om soldatene måtte over på skyløsninger for å kunne drive med tekstbehandling eller presentasjoner i framtiden.

– Det fikk de første røde alarmklokkene til å ringe hos oss, og vi visste at vi måtte gjøre noe, sier Stocker.

Utsikten til å bli tvunget over i skyløsninger skapte både frykt for overvåking og for at driften kunne bli svekket.

– Vi er en militær organisasjon, og det er særlig viktig for oss at dataene våre holdes private, slik at det bare er vi som har tilgang til dem. Vi har et ansvar overfor offentligheten og de ansatte, som går ut på at vi skal kunne utføre arbeidet vårt til enhver tid, sier Stocker.

Prosjektlederen står ikke alene med vurderingene sine. Flere IT-sikkerhetseksperter har gjentatte ganger advart om risikoen for at USAs etterretningstjenester kan ha mulighet til å hente ut data fra all amerikansk infrastruktur.

Og da en aktor ved Den internasjonale straffedomstolen i Haag i fjor ble utestengt fra Microsoft-kontoen sin etter at Donald Trump hadde innført sanksjoner mot domstolen, skapte det flere steder frykt for hvem som kunne bli rammet av en lignende «killswitch» neste gang.

– Når man ser på det som skjer geopolitisk akkurat nå, er vi glade for at vi tok disse stegene tidlig, sier Stocker.

Ville brukt mer krefter på én ting

Da beslutningen om å bruke åpen kildekode-baserte kontorprogrammer først var tatt, var den tekniske migreringen nærmest den enkleste delen av prosjektet, forklarer Stocker.

Ifølge ham kan det skyldes at flere deler av militærets infrastruktur allerede var bygget på Unix- og Linux-servere. Og selv om operativsystemet på medarbeidernes datamaskiner fortsatt er Windows, har de ikke brukt programmer som Outlook, SharePoint og Teams.

– Det har gjort det mye enklere å gjennomføre utskiftningen. Når vi har snakket med andre organisasjoner som er fullstendig viklet inn i Microsofts infrastruktur, sier de at det føles som å være fanget i et nett man ikke kommer seg ut av.

For Stocker lå den vanskelige delen av prosjektet derimot i å få de mange tusen brukerne med på ideen om et nytt system og forklare hvorfor det ikke var mulig å fortsette med programmene de ansatte var vant til.

– Det tar lang tid, og vi har gitt brukerne våre nesten tre år til å forberede seg. Vi laget en plattform med e-læringsvideoer, der medarbeiderne kunne bli kjent med de nye systemene på mange ulike måter, tilpasset hvordan de brukte de gamle systemene. Og så laget vi en oversikt over alle arbeidsflyter for å sikre at de nye systemene kunne det vi trengte, sier han og legger til:

– Vi har en svært sammensatt gruppe medarbeidere, der noen er 65 år og andre kommer rett fra universitetet, eller enda yngre gjennom en læreplass som 15-åringer. Noen er eksperter og bruker funksjoner vi ikke engang har hørt om. Andre bruker nesten ikke en datamaskin i det daglige arbeidet.

Selv om involveringen av de ansatte tok mye plass i prosjektet, forteller han at han gjerne skulle brukt enda mer tid på kommunikasjonen med brukerne.

– Vi kunne gjerne gjort enda mer for å nå lenger ut til kollegene våre. I en så stor organisasjon kan det være vanskelig å få all informasjon helt ut til hver enkelt ansatt. Så hvis vi skulle gjort det igjen, ville vi vært mer aktive med å besøke alle lokasjonene våre, fortelle om prosjektet og svare på spørsmål, sier Stocker.

Ikke et sparetiltak

Medarbeiderne i det østerrikske forsvaret er langt fra alene om å vende ryggen til Microsoft.

I den tyske delstaten Schleswig-Holstein har 44.000 medarbeidere erstattet teknologigigantenes produkter med åpen kildekode, noe som har spart delstaten for mer enn 100 millioner kroner i årlige IT-utgifter.

Men over videoforbindelsen til Østerrike slår Stocker fast at åpen kildekode-prosjektet aldri har vært ment som et sparetiltak.

For selv om lavere lisenskostnader har vært en bieffekt, har ambisjonen fra start vært at pengene som ble spart, skulle brukes til å rette feil og utvikle nye løsninger for medarbeiderne i åpen kildekode-regi.

– Hvis man bruker åpen kildekode, kan man bli fristet av at det er gratis. Men man må ta ansvar. Det må være støtte, vedlikehold og utvikling av løsningene. Brukerne må venne seg til nye programmer, og her er det viktig for lagånden at vi kan utvikle nye funksjoner for dem hvis det er ting de har likt i de gamle løsningene som ikke allerede finnes i de nye systemene, sier han.

Første steg

Selv om prosjektet i dag er avsluttet, er forsvaret ikke helt ferdig med å betale for Microsofts kontorprogrammer.

Ifølge Stocker har organisasjonen fortsatt rundt 20 prosent av de opprinnelige lisensene igjen, som i mellomtiden er oppdatert til en lokal versjon av Microsoft Office 2024.

Det skyldes dels at det fortsatt finnes arbeidsflyter og integrasjoner som bare fungerer med Office-pakken. I tillegg må de ansatte fortsatt bruke Microsoft i noen situasjoner når dokumenter skal redigeres og utveksles med eksterne samarbeidspartnere.

– Hvis vi bare utveksler informasjon, er det enkelt nok – da sender vi bare en pdf. Men når det handler om at eksterne og interne brukere skal redigere i et stort dokument flere ganger, blir det vanskelig, sier han og legger til:

– Selv om vi startet overgangen for rundt fire år siden, tar det tid å bytte ut arbeidsflyter og makroer med åpen kildekode-løsninger. Derfor har vi også noen prosjekter i gang som skal sørge for at vi blir helt løsrevet.

Ett av prosjektene handler om å gjøre det mulig å invitere eksterne samarbeidspartnere inn i programmet Collabora, som de ansatte bruker når de internt skal dele på å redigere dokumenter. Et annet handler om å anskaffe et nytt system for videokonferanser, der de ansatte i dag bruker en løsning fra amerikanske Cisco. I tillegg peker Nicolas Stocker på at et eventuelt fullstendig skifte av medarbeidernes operativsystem på lengre sikt også er blitt enklere etter overgangen til LibreOffice.

– Utskiftningen av kontorprogrammene var det første steget, fordi det var et så sentralt system hos oss. Nå står vi et sted der vi kan ta flere steg i samme retning på flere områder for å styrke suvereniteten vår enda mer.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for Digis abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.