SMSens og simkortets norske far er død

Ved inngangen til 1980-tallet var mobiltelefoni på tvers av landegrensene nesten utenkelig. I mange land var det faktisk forbudt å ta med seg radiosendere når man kom fra utlandet – og slik hadde det vært siden andre verdenskrig, da en person med radiosender var en potensiell spion.

Men det synet stod nå for fall. I Norden var man nemlig i ferd med å ta i bruk et fellesnordisk mobilsystem – NMT (Nordisk Mobil Telefon). En arbeidsgruppe hadde jobbet med å utvikle systemet siden 1969, og den norske elektroingeniøren Thomas Bryn Haug var med helt fra starten og til systemet ble tatt i bruk i 1981, først som sekretær og etter hvert som leder.

NMT-systemets suksess førte til at Haug i 1982 ble bedt om å lede arbeidet med å utforme den felleseuropeiske mobilstandarden GSM.

Nå meldes det at Thomas Haug er død, 96 år gammel. Han døde 9. desember i fjor på sitt hjemsted i Sollentuna utenfor Stockholm.

– Den største telekom-helten

Haug ble født i Bærum i 1927 og var ferdig utdannet elektroingeniør ved Norges Tekniske Høyskole i Trondheim i 1951. Yrkeskarrieren tok ham raskt utenlands. Etter noen år hos Ericsson i Stockholm og Westinghouse i USA, kom han i 1966 til det svenske Televerket, hvor han etter hvert ble involvert i utviklingen av NMT.

I minneord, men også ved flere anledninger før sin død, beskrives Haug som den fremste pioneren i miljøene som utviklet NMT og det første digitale mobilsystemet, GSM, som ble bygget opp etter den nordiske mobilstandarden og på mange måter er en digital versjon av NMT.

GSM brukes fremdeles av milliarder av mennesker verden over, selv om teknologien nå er i ferd med å bli erstattet av 4G og 5G.

– Han er en av urfedrene til vår tids mobiltelefoniunder, konkluderer nekrologen tidligere kolleger skrev i den svenske avisen Dagens Nyheter.

Den finske forfatteren og journalisten Svenolof Karlsson, som har gitt ut flere bøker om utviklingen av telekom, skrev allerede i 2014 at:

– Thomas Haug er i mine øyne kanskje den største helten av alle i telekomverdenen.

Besværlig samarbeid

Haugs posisjon som mobiltelefoni-pionér skyldes ikke bare at han i flere tiår hadde lederposisjoner i de gruppene som utviklet NMT- og GSM-systemene.

Flere mener at Haugs personlige egenskaper var helt avgjørende for å få de europeiske landene til å samarbeide slik at ferdigstillelsen av GSM-standarden i det hele tatt gjorde det mulig for Finlands statsminister og ordføreren i Tampere å ha verdens første digitale mobilsamtale 1. juli 1991.

For i mobiltelefoniens barndom var Nordens NMT-system et sjeldent eksempel på at land samarbeidet om felles standarder – det var faktisk verdens første internasjonale roaming-løsning. Resten av Europa var preget av et utall ulike nasjonale mobilsystemer, og hvert land kjempet for å få med sin teknologi i den felleseuropeiske GSM-standarden man jobbet med.

Som leder av den tekniske komiteen til ETSI (det europeiske instituttet for telekomstandarder) fra 1982 til 1992 hadde ikke Haug noen enkel jobb med å få til den enstemmigheten som krevdes fra alle de vesteuropeiske nettverksoperatørene for hver eneste avgjørelse som skulle tas.

Særlig Tyskland og Frankrike strittet i det lengste i mot å la de nordiske NMT-løsningene danne rammen for GSM.

I sin bok «Pionjererna» beskriver Svenolof Karlsson hvordan man til slutt gjorde nærmest symbolske vedtak for at de tyske og franske representantene skulle kunne gi opp egne kjepphester uten å tape ansikt.

En ekstra runde med tyske tester ble gjennomført, og to franske tekniske detaljer ble innlemmet i standarden nærmest på overtid.

– Vi syntes det var en lav pris å betale for den europeiske enigheten, oppsummerte Haug senere.

Bidro med Sim-kort og SMS

GSM-standarden ble vedtatt med så gode tekniske løsninger at den raskt ble den globale mobilstandarden, og også har vært fundamentet for både 3G, 4G og 5G.

Friedhelm Hillebrand, som etterfulgte Thomas Haug som komiteleder, sa dette om sin forgjenger: Hans evne til å lytte til grupper som var uenige med hverandre, for så å finne gode løsninger og få begge gruppene til å akseptere dem, var beundringsverdig. Uten ham ville global mobilkommunikasjon som vi kjenner den i dag, ikke eksistert.

Haug var sentral i utviklingen av NMT-løsningene rundt internasjonal roaming, mens Sim-kort og SMS-meldinger regnes blant hans viktigste personlige bidrag til GSM-standarden.

– Haug mente imidlertid selv at SMS var resultatet av det internasjonale samarbeidet rundt utformingen av standarden, og at ingen enkeltperson burde utpekes som oppfinner, forteller Svenolof Karlsson, som hadde mye kontakt med Haug både mens han skrev sine bøker om telekomhistorien og i flere år etterpå.

– Det var umulig å ikke like ham. Han hadde mye humor og spøkte ofte med sin høye alder, forteller Karlsson.

Thomas Haug er lite omtalt i Norge, ettersom han har bodd i Sverige siden 1960-tallet og hatt mesteparten av sin yrkeskarriere der. Men internasjonalt har han mottatt en rekke utmerkelser for sitt arbeid innen telekom.

Så sent som i 2018 var han i Edinburgh, der Storbritannias prins William overrakte ham den prestisjetunge James Clerk Maxwell-medaljen for hans bidrag til utviklingen av GSM-standarden.