Solberg om Hydro: – De hadde et sikkerhets­system. Forestill dere hva som ellers ville skjedd

OSLO SPEKTRUM (digi.no): Årets Paranoia-konferanse gikk av stabelen denne uken, og åpningen var det selveste statsministeren som sto for.

Solbergs åpningstale berørte mange sentrale problemstillinger innenfor cybersikkerhet, og høstet skryt fra både deltakere og andre talere i etterkant. Flere mente hun ga inntrykk av å ha satt seg ordentlig inn i tematikken.

Trenger ikke nytt lovverk

– Vår hovedprioritet er å fremme internasjonalt cybersikkerhetssamarbeid. Målet er å bekjempe cyberkriminalitet og annen alvorlig kriminalitet som begås på internett, og å sørge for at nettet er åpent, sikkert, robust og fritt, sa statsministeren under talen.

Hun understreket viktigheten av at internett ikke blir ansett som et lovløst terreng der lover og rettigheter ikke gjelder, og påpekte at FN-landene er enige om at internasjonale lover gjelder like mye på nettet som alle andre steder.

– Enkelte har foreslått at vi trenger et nytt lovverk for å regulere internett. Det er regjeringen uenig i.

– Et nytt lovverk kan undergrave de eksisterende lovene. I stedet må vi som nasjoner gå foran som gode eksempler gjennom våre handlinger.

Solberg annonserte at Norge for første gang vil delta i FNs ekspertutvalg for å fremme ansvarlig statlig oppførsel i det digitale rom.

– Representanter fra 25 land, inkludert de fem permanente medlemmene av FNs sikkerhetsråd, har blitt valgt ut til å delta i gruppen. Vår deltakelse vil gi oss en sterkere stemme i den globale debatten, men den vil også gi oss et større ansvar.

– Vi kommer til å være avhengig av å få innspill fra ikke-statlige partnere. Dere – som representanter for industrien – har svært viktige perspektiver som vi må bringe videre.

Næringslivet har en nøkkelrolle

Også innenfor det nasjonale arbeidet for cybersikkerhet, snakket statsministeren om næringslivets viktige rolle.

– Tidligere i år lanserte regjeringen en ny strategi for å styrke nasjonal cybersikkerhet. Strategien tar for seg utfordringer som vokser frem som et resultat av digitaliseringen av samfunnet.

– Der har blant annet dere, næringslivet, svært relevante egenskaper og ressurser. Dere er en drivkraft for digitalisering og innovasjon. Dere har derfor en nøkkelrolle i å finne løsninger.

Som de aller fleste andre talere i løpet av konferansen, nevnte Solberg også Hydro-angrepet.

– Cyberangrep kan ha alvorlige konsekvenser for de som blir utsatt. For eksempel var Norsk Hydro nylig målet for et angrep som påvirket hele den globale organisasjonen. Den økonomiske kostnaden er anslått til å være på 400 millioner kroner.

– Og de hadde et sikkerhetssystem. Forestill dere hva som ville skje med selskaper som ikke har det.

Sikkerhetsloven inkluderer cybersikkerhet

I talen understreket statsministeren også at slike angrep i verste fall kan utgjøre en trussel mot nasjonale interesser. Overfor digi.no argumenterer hun etter foredraget for at den nye sikkerhetsloven vil være en viktig del av en mer aktiv rolle fra staten for å unngå slike angrep.

– I den nye sikkerhetsloven skal alle sektorer definere hvem som er innenfor samfunnssikkerhetsområdet, og den kommer til å stille strenge krav. Den definerer et bredere spekter enn det som ble definert innenfor den forrige loven, så det betyr at flere selskaper kommer til å bli møtt med at de må sikre seg.

– Den nye loven øker omfanget av hva som vil være definert som samfunnssikkerhet, og særlig har den tatt større rom for å se på cybersikkerhet.

For selskapene som faller utenfor sikkerhetsloven, tror statsministeren at forebyggende arbeid vil være statens viktigste jobb.

– Alle selskaper vil ha en interesse av å sikre seg selv mot den type store tap som Hydro opplevde. Det er kanskje der vi må jobbe mest fra staten sin side, på å jobbe med datasikkerhet forebyggende, så folk skjønner at de må ta ansvar, sier Solberg til digi.no.