Starlink-rivalisering: – Spesielt når den største konkurrenten kan gå løs på loven med motorsag

Danske Eva Berneke fikk i 2022 en av de tyngste topplederjobbene blant danske næringslivsledere. Men knapt hadde hun tiltrådt hos den franske satellittoperatøren Eutelsat før Russland invaderte Ukraina, noe som førte til en rekke sanksjoner som påvirket selskapets operasjoner og utløste internasjonal kritikk.

Geopolitikk har stått øverst på agendaen i tre år, og med Elon Musks nære bånd til president Trump har Eva Bernekes sterkeste konkurrent, Starlink, fått en helt ny posisjon.

– Det er litt spesielt å ha sin største konkurrent nærmest sittende ved bordet når alt skal bestemmes. Og det gjelder uansett om det handler om tollsatser eller regulering av ens egen sektor, sier Eutelsat-sjefen og legger til:

– Det er jo generelt ganske spesielt å se noen som har fått en stor motorsag og kan gå aggressivt til verks mot all regulering i en sektor. Det er jo nødvendig regulering.

Skarp konkurranse

Eutelsats aksjekurs har i store deler av 2024 og begynnelsen av 2025 fått hard medfart, ettersom Starlink har beveget seg dypere inn på B2B-markedet, hvor franskmennene tradisjonelt har stått sterkest. Tidlig denne uken har imidlertid Eutelsat-aksjen skutt i været, drevet av spekulasjoner om at datterselskapet OneWeb, som leverer internettjenester via satellitter i lavt jordbane, muligens kan erstatte Starlink i Ukraina.

I Radars podkast forteller Eva Berneke at Europa, etter hennes mening, må sikre seg egne suverene satellittsystemer, ettersom alliansen med USA har fått alvorlige sprekker.

– I etterpåklokskapens lys er man jo alltid super, super smart, men var det noe vi burde ha sett komme? Det har vært signaler om at vi burde skjerpe oss når det gjelder militært forbruk de siste, ja, minst fem årene, om ikke lenger. Det har også vært diskusjoner rundt hele cloudifiseringen og hvor mye man egentlig kunne stole på Microsofts Azure her eller der, sier hun.

Samtidig mener Berneke at Starlink kanskje ikke utgjør et stort problem for vanlige forbrukere:

– Men når vi snakker om militæret, myndigheter og regjeringers bruk, så vil vi faktisk gjerne ha et alternativ vi kan kontrollere og ha suverenitet over. Det er der jeg tror et alternativ til Starlink er viktig.

Splittelse i Europa

Italias statsminister Giorgia Meloni har åpent flørtet med Starlink som leverandør av satellittinternett til landets regjering og militær. Det innebærer samtidig et fravalg av det europeiske alternativet IRIS² – et suverent satellittsystem der blant andre Eutelsat, Airbus, Thales og EU har investert.

– Ukraina har vært et av de beste argumentene for å få på plass et europeisk alternativ, men det vil ta fem-seks år før det er fullt operativt, sier hun og understreker at man i mellomtiden bør utvikle og teste systemene som allerede finnes.

– Vi har faktisk en konstellasjon som fungerer i dag, som vi kan begynne å eksperimentere med. Militæret kan teste det ut. Vi sier: «Vi sender dere noen terminaler – prøv å montere dem på noen kjøretøy, eller vi har et stort fransk hangarskip som seiler rundt med noen av dem. Finn ut hvor de fungerer bra, og hvor de fungerer mindre bra.» Fordi dette er en ny type teknologi. Jeg sammenligner det noen ganger med geostasjonære satellitter, som gir en relativt stabil forbindelse. Mens i lav jordbane er man hele tiden i ferd med å roame til neste satellitt.

Behov for nye samarbeid

Eutelsat har nylig testet 5G-satellitter i lav jordbane i samarbeid med Airbus, og Eva Berneke ser et stort potensial her. Men bør hun ikke være enda mer ambisiøs i å finne nye og utradisjonelle samarbeidspartnere, spesielt når Europas forsvarsutgifter øker kraftig i jakten på teknologisk uavhengighet og større forsvarsevne?

– Jeg tror i hvert fall at man må velge ut noen områder der man baserer seg på eksisterende selskaper, i stedet for å lage noe helt nytt og komplisert. Det er jo også noe av det amerikanske militæret gjør – de baserer seg ofte på private selskaper som de gir relativt store midler. Elon Musk har for eksempel mottatt minst 17 milliarder dollar gjennom NASA-tilskudd til SpaceX og Starlink, sier hun og legger til:

– Investeringene må rett og slett skrus kraftig opp.

Eutelsat-sjefen retter samtidig en indirekte kritikk mot EUs tidligere konkurransekommissær Margrethe Vestager, som har vært opptatt av å forhindre at europeiske selskaper vokser seg for store og dominerer markedene.

– Dette er noe folk i USA klapper i hendene for i dag, fordi Trump helt sikkert vil la de store selskapene bli enda større og mer dominerende. Men hvis vi ser på de globale teknologiselskapene, er det jo også dette de gjør i Kina. Der bruker de hjemmemarkedet sitt til å la én eller to aktører vinne den lokale konkurransen, og så blir de en internasjonal stormakt.

– Hvis man vil ha en teknologisk stormakt i EU, må man i det minste spørre seg selv om man vil la hjemmemarkedet være stedet der selskaper kan vokse seg store og sterke. Alternativet er jo at de blir oppkjøpt – enten av kinesere eller amerikanere.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.