Svensk undersøkelse: Flere trafikkdrepte med Ecall enn uten

En svensk undersøkelse har sett på hva stengingen av 2G-nettet i Sverige får å si for antall drepte og hardt skadde i trafikken som følge av at Ecall-systemet da vil slutte å virke i flere hundre tusen biler.

Ecall er et system som sørger for at bilen automatisk ringer nødetatene ved en ulykke, og bortfall av Ecall er et av de viktigste argumentene for at Stortinget torsdag bad regjeringen analysere konsekvensene av 2G-stengingen – som skjer ved utgangen av 2027 i både Norge og Sverige.

Rapporten til den svenske forvaltningsmyndigheten Trafikanalys konkluderer imidlertid med at bortfall av 2G Ecall i verste fall vil føre til mellom en og fire flere drepte i trafikken de første fire årene etter 2G-stengingen – altså mellom 0,25 og én person i året.

Overrasket analytiker

Da analytiker Tom Andersson i Trafikanalys sammenlignet utrykningstider og antall drepte og hardt skadde ved ulykker som ble meldt til nødetatene i Sverige med og utenom automatisk alarm, ble resultatet faktisk at automatisk meldte ulykker hadde både lengre responstid og flere drepte enn ulykker som ble meldt på andre måter.

Forskjellene er ikke store, men ved automatisk innmeldte ulykker var gjennomsnittlig responstid 14 minutter, mot 11,9 minutter når ulykken var meldt på andre måter.

Det var omkomne ved 1,8 prosent av de automatisk innmeldte ulykkene, men bare ved 1,3 prosent av ulykkene som var meldt inn på andre måter.

– Resultatet overrasket meg. Det trengs mer forskning på effekten av Ecall, men det jeg har sett gjør meg mer skeptisk enn tidligere til Ecalls betydning for å minske skadelige effekter av ulykker, sier Andersson til Digi.

Andersson vet ikke sikkert hvorfor resultatene viser motsatt tendens enn det Ecall er ment å føre til. Teorien hans er at Ecall-anrop tar lengre tid å avklare for nødsentralen enn manuelt meldte ulykker, og at dette slår ut på responstiden ved ulykker på landsbygda.

– Om en trafikant ringer inn på vanlig måte kan det gå fortere for sentralen å bedømme situasjonen og håndtere henvendelsen. Dette innebærer potensielt en skjevhet i undersøkelsen. Ecall er jo bare aktuelt når ingen ringer og melder ulykken, altså når det ikke er noen medtrafikanter på ulykkesstedet og bilføreren ikke er i stand til å ringe.

Antagelig er det i områder som er mer avsidesliggende, og lenger unna for nødetatene, at responstiden er lengre på grunn av dette. Men her vil jo Ecall fortsatt vært nyttig sammenlignet med om det ikke eksisterte i det hele tatt, til tross for at man har lengre responstider og høyere dødsrater enn sammenlignet med når ulykker ringes inn med vanlige telefonsamtaler, forklarer han.

Utsatt

Trafikanalys er en myndighet under Sveriges distrikts- og infrastrukturdepartement, og har ansvaret for offisiell statistikk på transportområdet.

Ecall-rapporten har Trafikanalys laget for den svenske Transportstyrelsen, som hadde fått i oppdrag av regjeringskanselliet å hente fram underlagsmateriale for den svenske 2G-stengingen, som også er blitt utsatt fra 2025 til 2027.

Sverige har imidlertid ikke vedtatt å lage noen konsekvensanalyse av stengingen, slik Stortinget torsdag bad regjeringen gjøre.

TØI: Fins mer effektive tiltak

Tom Andersson sier til Digi at de ikke har sett på om andre trafikksikkerhetstiltak kan oppveie et bortfall av 2G Ecall.

Ved Transportøkonomisk Institutt kan imidlertid forsker Rune Elvik ramse opp flere tiltak som er beregnet å redde langt flere menneskeliv i trafikken enn de Trafikanalys anslår vil omkomme som følge av manglende 2G Ecall.

– Vi har aldri sammenlignet effekten av Ecall og andre tiltak direkte. Men det som er helt sikkert, er at det finnes veldig mange mulige tiltak for å få ned tallet på drepte og skadde i trafikken, og mange av tiltakene er ikke fullt ut gjennomført. Jeg vil helt klart tro at det skulle være mulig å gjennomføre tiltak som oppveier automatisk kollisjonsvarsling, sier Elvik.

Et konkret tiltak TØI-forskeren har undersøkt effekten av, er å tredoble antall fartskontroller. Det er beregnet å gi 100 færre drepte og hardt skadde hvert år, hvorav mellom 15 og 20 færre drepte.

TØI har tidligere også beregnet at det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å senke farten på de 30 prosent mest ulykkesbelastede 80-strekningene til 70 kilometer i timen. Disse strekningene har mer enn halvparten av drepte og skadde på alle 80-strekninger til sammen.

Elvik tror også det vil få ned tallet på trafikkdrepte om man setter i verk tiltak for å få ytterligere fart på innføringen av systemer for førerstøtte, for eksempel automatisk bremseassistanse.

Kritisk til gamle tall

Da transportkomiteen på Stortinget i februar skulle behandle 2G-stengingen sendte Telenor ut en melding der de etterlyste et bedre kunnskapsgrunnlag rundt effekten av Ecall.

Selskapet er kritisk til at man fremdeles bruker estimatene som ble laget i 2010/2011, mens EU ennå bare vurderte å innføre Ecall som et lovpålagt system. Estimatene anslo den gang at Ecall ville senke tallet på døde med fire prosent, og tallet på alvorlig skadde med seks prosent, og at 2500 liv dermed ville spares på europeiske veier hvert år.

Telenors dekningsdirektør Bjørn Amundsen mener det tallmaterialet gir et feil bilde av konsekvensene 2G-slukkingen vil få for trafikksikkerheten, og vil at norske myndigheter skal gjøre som Trafikanalys har gjort i Sverige, og skaffe egne data som viser hvordan bortfall av 2G-Ecall faktisk vil slå ut her til lands.

– De svenske forskningsresultatene gjør det relevant å diskutere om man i stedet for å utsette 2G-stengingen ytterligere, heller skal bestemme seg for å droppe 2G-nettet slik Telenor har planlagt fra utgangen av 2027, og bruke tiden fram til da til å finne løsninger basert på mer moderne teknologi også for Ecall, sier han.

– Må vurdere kost og nytte

Tom Einar Karlsen, en av Arbeiderpartiets representanter i Stortingets transportkomité, mener man må se på om å holde liv i 2G Ecall er det mest effektive trafikksikkerhetstiltaket.

– Når det gjelder Ecall tror jeg vi trenger bedre oversikt over både nytte, kostnader og alternativkostnader før vi kan konkludere med at det er hensiktsmessig å utsette stengingen av 2G nettet ytterligere, sa han da Stortinget debatterte forslaget om konsekvensutredningen av 2G-stengingen torsdag.

Til Digi sier Karlsen at det bør forskes på effekten av Ecall i Norge, selv om man neppe rekker å gjennomføre den før Nkom har kommet med sin konsekvensanalyse.

– I og med Telenors utsettelse er ikke konsekvensene for Ecall lenger det som haster mest å få utredet. Men fram til 2027 bør vi forske på ecall og ta diskusjonen om hvilken effekt det har. Jeg tipper det er en diskusjon de kommer til å ta i resten av Europa også.

– Vi må kunne vurdere også trafikksikkerhetstiltak ut i fra kost og nytte. Vi har et gitt budsjett til rådighet, og må bruke pengene på en slik måte at vi redder flest mulig liv. Det handler ikke om å finne de billigste tiltakene, men de beste, sier han.