– Det er slående hvor lite solid kunnskap vi har om hvordan KI-bruk påvirker grunnleggende ferdigheter hos yngre elever. Det er problematisk, fordi påvirkningen skjer mens skolebarn fortsatt er i utvikling, sier Hilde .
Hun er stipendiat ved NTNU Institutt for lærerutdanning og er geograf og fagdidaktiker.
Storrøsæter har analysert 173 internasjonale forskningsartikler om bruk av generativ kunstig intelligens i skoleverk og utdanning. Arbeidet er uført sammen med en gruppe kolleger fra tsjekkiske universiteter.
Målet var å finne ut om KI-verktøy styrker eller svekker barn og unges evne til kritisk tenkning og selvstendig problemløsning. Mange mener disse ferdighetene aldri har vært viktigere enn nå, i det 21. århundre.
Fant KIs doble natur
– Det viktigste funnet er at KI i seg selv verken gjør oss bedre eller dårligere til å tenke. Det er lett å tro at verktøyene enten styrker eller svekker læring. Vi fant at den doble effekten er tydelig. Samme teknologi kan gjøre begge deler, slår Storrøsæter fast,.
Når KI brukes til å utfordre, stille spørsmål, sammenligne ulike syn og bygge egne tankerekker, støtter verktøyene de viktige ferdighetene.
– Men når KI blir en snarvei til et ferdig svar, øker sjansen for overavhengighet, mer overflatisk tenkning og svekket selvstendig problemløsning, utdyper hun.
Dropper Google, velger KI
Medietilsynets undersøkelse om medievanene til 9–18-åringer viser at bruken av Google-søk falt fra 72 prosent i 2024 til 47 prosent i 2026 for denne gruppa.
Rapporten viser at 39 prosent av norske 11–12-åringer bruker KI.
Også nettstedet ung.no taper trafikk fordi ungdom heller velger KI-verktøy for å finne svar på det de lurer på. Antall besøk falt her fra 24 millioner til 18 millioner fra 2024 til 2025. Nedgangen ses også i lys av at Googles nye KI-sammendrag påvirker trafikken.
Avdekket kunnskapshull
Studiene forskerne har analysert, er fra 2022 – året da språkmodellene feide inn på verdensscenen – og fram til våren 2025. Få forutså kraften og farten teknologien skulle endre samfunnet med. KI påvirker hvordan informasjon skapes, brukes, deles og spres. Følgene er særlig store innen skole og utdanning.
Forskning på KI-bruk i utdanning skal hjelpe blant andre myndigheter til å peke ut retningen som pedagogikk, politikk og forskning på feltet skal ta.
Storrøsæter og kollegene avdekket tre store kunnskapshull i dette kunnskapsgrunnlaget.
1: Barn og unge
I 80 prosent av studiene de analyserte, var deltakerne universitets- eller høgskolestudenter. Det betyr at vi vet overraskende lite om barn og unge, som fortsatt er i utvikling. Det gjelder både faglig og kognitivt, altså når det gjelder hvordan de oppfatter, bearbeider og vurderer informasjon.
– Vi kan ikke uten videre anta at det som gjelder en 22 år gammel universitetsstudent, også gjelder en 10- eller 14-åring, mener NTNU-forskeren.
– Hvis KI overtar tenkearbeidet før elevene har rukket å utvikle egne ferdigheter for kritisk tenkning og problemløsning, kan det få helt andre følger for dem enn for voksne, understreker Storrøsæter.
2: Ikke objektiv
De fleste artiklene i studien er basert på selvrapportering. Det regnes som en mindre pålitelig metode enn objektive studier av endringer over tid.
3: Geografisk skjevhet
Skoleforskerne peker også på en geografisk skjevfordeling. Sør-, Sørøst- og Øst-Asia – først og fremst Kina – dominerer med 28 studier. I Europa leder Spania og Storbritannia an med ni studier hver.
I alt 15 studier er utført i USA. Afrika, Sør-Amerika og Sentral-Asia er kraftig underrepresentert. Dette skaper et forskningsgap som bør tettes.
Samlet sett viser studiene oftere positive enn negative effekter.
Fant flest positive studier
- Av 139 studier på KIs effekt på kritisk tenkning rapporterte 67 kun positive virkninger av KI-bruk.
- 33 studier meldte kun om negative effekter, mens 39 rapporterte både positive og negative effekter.
- Av 103 studier som undersøkte KIs effekt på evnen til problemløsning, var 57 utelukkende positive.
- 23 rapporterte om negative effekter, like mange som både positive og negative effekter.
Dobbel oppgave
Forskerne bak den nye litteraturstudien fremhever særlig tre avgjørende ting: Hvordan KI-verktøyene brukes, lærernes kunnskap og kravene lærerne stiller til studenter og elever.
– Lærerutdanningen har en dobbel oppgave. Vi skal utdanne lærere som selv kan bruke og forholde seg kritisk til KI. Samtidig skal studentene våre også kunne lære barn og unge å gjøre det. Det holder ikke å lære dem noen KI-verktøy, sier hun.
– De må forstå hva teknologien gjør med selve læringsprosessen: Hva skjer når KI løser deler av oppgaven? Hvilke deler av tenkningen må eleven fortsatt gjøre selv? Hvordan utformer vi oppgaver der KI blir et redskap, og ikke en erstatning, for tenkning?
Kan gi økte forskjeller
Storrøsæter er ikke urolig for elevers eller studenters KI-bruk i seg selv.
– Jeg støtter at man er restriktiv med at KI ikke brukes med for unge elever. Men når det brukes, må det skje på lærerens premisser, sier hun.
Brukes det ukritisk, får man ingen ferdigheter ut av det, og man går glipp av mange læringssituasjoner. Dermed kan forskjellene bare øke mellom dem som bruker KI kritisk og som et verktøy, og dem som bruker det ukritisk for å bli ferdige med en oppgave. Skjer det, vil det kreve mye av både skolen og universitetet.
Rask utvikling
Teknologien vil sannsynligvis fortsette å utvikle seg raskere enn vi får på plass læreplaner og regelverk. Oppgave nummer én er derfor å beskytte og utvikle kompetanse på kritisk tenkning, problemløsning, kildekritikk og evne til selvstendige vurderinger.
– Utdanningssektoren er sterkt påvirket og formet av KI allerede. Spørsmålet er om vi klarer å forme bruken av KI, slik at den støtter elevenes tenkning i stedet for å overta den. Skal vi lykkes med KI i skolen, må lærerutdanningene lykkes, understreker NTNU-forsker Hilde Storrøsæter.
Artikkelen ble først publisert på Gemini.no
KI endrer kampen om synlighet på nettet
