Varsler dagbøter til en rekke norske kommuner og IT-leverandører

Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø og Bodø kommune risikerer dagbøter om de ikke retter opp i brudd på universell utforming-lovverket innen august.

− Det er urovekkende at det er så mange og omfattende brudd på kravene i de digitale læringsmidlene som er testet, sier tilsynsdirektør Malin Rygg i Digdir.

− Fører til utenforskap

Det er løsninger som er levert av blant annet Cappelen Damm, Aschehoug, Gyldendal og

Schibsted som ikke oppfyller lovkravene.

I praksis betyr bruddene at elever med nedsatt syn, dysleksi eller svak motorikk ikke klarer å bruke de digitale hjelpemiddelene som tilbys.

− Det fører til utenforskap, men utgjør også en fare for at elevene får dårligere resultater og læringsutbytte. Sånn kan vi ikke ha det, sier Rygg.

Tilsynet har avdekket feil som bryter med lovkravene til universell utforming. I all hovedsak mener tilsynet at presentasjonen av det visuelle innholdet i de digitale løsningene presenteres for dårlig.

Skjermlesere feiler

Blant annet feiler skjermlesere fordi det er feil i koden, og elever med nedsatt syn har utfordringer med å lese hva som presenteres. Elever med dårlig motorikk får ikke navigert skikkelig med tastaturet når de skal benytte seg av innholdet.

Tilsynet for universell utforming ble varslet i mars. Det skjedde etter at flere elever har klagd inn de digitale hjelpemidlene til diskrimineringsnemda.

«Forskrift om universell utforming av IKT» ble vedtatt av Stortinget i 2013 og betyr at alle i samfunnet skal ha lik tilgang til all informasjon i det digitale domenet.

Derfor må norske nettsteder blant annet være lette å navigere og tilpasset mennesker med lese- og skrivevansker.

− Selv om noen av feilene er mer krevende å rette, er de fleste etter vår vurdering ikke spesielt kostnadskrevende eller teknisk vanskelige å korrigere. Alle feil kan rettes med etablerte fremgangsmåter for å ivareta kravene til universell utforming, sier Rygg og fortsetter:

− Vi håper at leverandørene bidrar til å få dette raskt på plass.

Mål om å rette til skolestart

Cappelen Damm sier at de tar tilsynet på ytterste alvor. Fredrik Pharo er salgs- og markedsdirektør for utdanningsavdelingen i det norske forlaget.

Han sier at det har hatt god dialog med Stavanger kommune siden tilsynet startet, og at de satser på at alle manglene er rettet opp til skolestart.

− Dette er en fortløpende jobb der vi utvikler løsningen hele tiden. Vi tar dette på høyeste alvor og kommer til å fortsette med å implementere endringene som er påpekt i tilsynet.

Salgs- og markedsdirektøren sier at noen av punktene er enkle å løse, mens andre krever omskriving av kode og andre tilpasninger.

Cappelen Damm har et eget universelt utforming-team som jobber kontinuerlig med disse sakene.

− Vi produserer store mengder læringsinnhold, og da hender det at planene for universell utforming ikke alltid gjennomføres i tråd med planen. Når vi oppdager det, retter vi det med en gang.

− Noen av punktene er på detaljnivå, mens andre er mer prinsipielle hvor funksjonaliteten som kreves ikke er utviklet. Målet er selvfølgelig å slippe disse dagbøtene, sammenfatter Pharo.

Schibsted: Et komplekst fagfelt

Også Schibsted jobber for å imøtekomme kravene. De satser på å være ferdig innen fristen, sier kommunikasjonsdirektør Øyvind Vormeland Salte i mediekonsernet.

Han sier at de kontinuerlig jobber for å oppfylle kravene til universell utforming i de tekniske løsningene.

− Samtidig er det et komplisert fagfelt, hvor utformingen som er best for en gruppe kan komme i konflikt med hva som er best for en annen gruppe, sier han.

Schibsted måtte for eksempel fjerne en interaktiv globus, fordi det var svært utfordrende å oppfylle kravene til universell utforming for blinde.

− Dette var et veldig godt læreverktøy for barn med lese- og skrivevansker, men det som kan være et svært pedagogisk riktig produkt for en gruppe med leseutfordringer, kan være vanskelig å samtidig tilpasse til blinde og svaksynte. Det forteller noe om kompleksiteten i fagfeltet.