Statlig flåte av atomur skal sikre Norges tid mot sabotasje

En arbeidsgruppe med medlemmer fra Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og Justervesenet foreslår å opprette en statlig tidstjeneste som skal sørge for at Norge har et jammesikkert system for fastsetting av nøyaktig tid.

Systemet skal bestå av ti atomur fordelt på fire lokasjoner rundt om i Norge. Disse cesiumklokkene skal brukes til å fastsette og holde tiden opp mot UTC – den globale referansetiden hele verden bruker som grunnlag for tidsfastsetting.

Ettersom de flest funksjoner og tjenester i dag er digitaliserte, er kravet til stabil og nøyaktig tidsfastsetting viktig på nesten alle samfunnsområder. Ikke minst har telekom, finans og kraftforsyning høye krav til nøyaktig tid og presis tidssynkronisering.

Tidsfeil kan føre til at programvarelisenser framstår som utgått, eller at man ikke får tilgang til å logge seg på datasystemer. Gamle data kan overskrive nye i stedet for omvendt, og man kan oppleve at banktransaksjoner ikke går igjennom.

Å bruke mobiltelefon er vanskelig uten svært nøyaktig tidsstyring, fordi det ikke er mulig å sende og motta signaler samtidig i mobilnettet. Også satellittnavigasjon kan bli berørt. En klokkefeil på ett millisekund vil ifølge arbeidsgruppen gi 300 kilometer feil på bakken.

Lang leveringstid

I dag er det stort sett satellittbaserte GPS-systemer som brukes til å fastsette nøyaktig tid i Norge, men signalene fra satellittene trues i stadig større grad av jamming, altså bevisst overdøvelse eller forstyrrelse av signalene.

Hittil har jamming fra Russland først og fremst skapt problemer for navigering i flytrafikken. Man kan også se for seg at GPS-signalene forstyrres av vår egen jamming for å stoppe andres droner eller missiler.

Arbeidsgruppen mener den geopolitiske situasjonen i verden gjør at det haster med å få på plass et system for tid som ikke kan saboteres på den måten.

Gruppen la fram sin rapport om tidstjenesten allerede i juni. Den har siden vært til politisk behandling i næringsdepartementet og digitaliseringsdepartementet, og departementene har nå bedt om innspill til utredningen.

Fristen for å komme med innspill er 30. januar, og arbeidsgruppen vil fortsette med arbeidet fra februar og utover våren, forteller arbeidsgruppens leder, Tim Dunker som er senioringeniør i Nkom.

Han mener det haster med å komme i gang med å etablere den nye tidstjenesten. I rapporten sier arbeidsgruppen han leder at den geopolitiske situasjonen gjør at arbeidet med å opprette en nasjonal tidstjeneste bør settes i gang umiddelbart.

I tillegg er det lang leveringstid på de cesiumklokkene som skal brukes i systemet.

– Det er få aktuelle leverandører av slike ur, og vi må regne med at det tar opptil et år fra vi bestiller cesiumklokkene til de er på plass, sier han.

Han mener det bør være mulig å få klokkenoder i drift i noen landsdeler i løpet av 12 til 18 måneder fra regjeringen gir klarsignal for å sette i gang oppdraget.

Koster 85 millioner

De ti cesiumklokkene er planlagt fordelt på fire regionale klokkenoder med to atomur hver, og to mobile klokker som kan brukes dersom det oppstår feil på noen av de faste klokkene.

Klokkenodene skal spres rundt i landet, og vil utgjøre et nasjonalt nettverk med autonome regioner. Klokkene skal ha et avvik fra UTC på maksimalt 100 nanosekunder, eller 0,0000001 sekunder.

I tillegg til cesiumklokkene vil hver node ha utstyr for å styre og fordele klokkesignalet - og støtteutstyr for blant annet strømstyring, sanntidsovervåking av klokkene og måling av temperatur og luftfuktighet.

Dunker sier til Digi at det optimale ville vært å ha tre klokker på hver node, fordi det ville gjort det enklere å avgjøre hvilken klokke som går feil hvis det oppstår avvik. Men også atomurene i andre klokkenoder kan brukes til å avgjøre dette, og man har derfor landet på to cesiumklokker i hver node.

Det er også et kostnadsspørsmål. Hver cesiumklokke koster rundt 100.000 euro, eller om lag 1,2 millioner kroner. Det er anslått at den foreslåtte tidstjenesten med ti atomur vil koste 85 millioner kroner i utstyrsinvesteringer og 21 millioner i årlige driftskostnader.

Investeringskostnadene inkluderer også styrking av Justervesenets tidslaboratorium på Kjeller og Kartverkets laboratorium på Svalbard med hydrogenmasere, som er ekstremt nøyaktige atomklokker. En hydrogenmaser stiller imidlertid store krav til stabile klimaforhold, og egner seg derfor best i laboratoriemiljøer. Cesiumklokkene kan i utgangspunktet plasseres i et rack i et datasenter eller lignende.

En hydrogenmaser er fem ganger så dyr som en cesiumklokke, og har rundt tre års leveringstid.

Foreløpig er det ikke bestemt hvor de fire klokkenodene skal plasseres, men i rapporten snakker man om at de skal plasseres i hver sin landsdel.