autodesk

«Nok er nok!»: Arkitekter og designere hudfletter Autodesk i åpent brev

Flere bransjeforeninger ser med uro på det de oppfatter som sviktende konkurranse, treg utvikling og upopulære lisensbetingelser.

– Målet er å få i stand en dialog med Autodesk, sier Christian Hofmeier i Arkitektbedriftene.
– Målet er å få i stand en dialog med Autodesk, sier Christian Hofmeier i Arkitektbedriftene.

Atter en gang tar aktører som representerer store kundegrupper et oppgjør med Autodesk. Tålmodigheten med den amerikanske programvaregiganten virker tynnslitt.

– Nok er nok! konstaterer fire bransjeforeninger i et nytt, åpent brev til Andrew Anagnost, toppsjefen i Autodesk.

Bak protestbrevet står Arkitektbedriftene i Norge, Association of Finnish architects' offices, Danske arkitektvirksomheder og Samark – Association of Icelandic architecture firms. De representerer til sammen 14.000 arkitekter.

Lang tids misnøye

Brevet er også publisert på eget nettsted i engelsk utgave, som i skrivende stund er signert av nærmere 70 virksomheter.

Autodesk lager programvare for tekniske tegninger i 2D og 3D og konstruksjon for fagfolk innen blant arkitektur, ingeniørteknikk, byggebransje og produksjon.

European Construction Industry Federation (FIEC) har tidligere pekt på manglende konkurranse i deler av dette nisjemarkedet.

Gryende misnøye skal ha bygd seg opp over et tiår eller lengre da mer enn hundre arkitekt- og designfirmaer verden over signerte et åpent brev til Autodesk i juli 2020.

Kritikerne, som representerte tusener av brukere, pekte på galopperende lisenskostnader, de følte seg presset over på individuelle produktlisenser samt mer omfattende suiter. Videre ble det etterlyst produktforbedringer og krav om interoperabilitet.

Uløst frustrasjon

Autodesk har hovedkvarter i San Francisco og sysselsetter 12.600 personer. Tech-kjempen er børsnotert på Nasdaq med en markedsverdi på mer enn 46 milliarder dollar.

Programvaregiganten kom deler av kritikken i møte i et svarbrev 31. juli 2020, som de publiserte på egne nettsider:

«Dere har identifisert forhold som vi er nødt til å ta til oss og som belyser områder der vi har kommet til kort. Og selv om vi ikke er enige i alt i brevet, forplikter vi oss til å lytte», uttalte de den gangen.

Men kanskje ble det mer lytting enn handling, hvis vi skal dømme etter kritikken som legges fram nå.

– Etter å ha sett Autodesks manglende respons, innser vi at toppledelsen har brukt de mer enn to årene etter de første åpne brevene på å ikke gjøre noe vesentlig med problemene som ble reist.

Det sier Steinar Skjerdingstad, administrerende direktør i Arkitektbedriftene i Norge, i en pressemelding.

Autodesk har ifølge dem ikke klart å gjenkjenne og adressere frustrasjonen bak årevis med utbredte, offentlige bekymringer i industrien.

– Gjennom den langsomme programvareutviklingen og forretningsmodellene påtvunget kundene, er det tydelig at handlingene til dags dato ikke har vært i nærheten av nok.

– Utdatert lisenspolitikk

Bransje- og arbeidsgiverforeningen organiserer cirka 95 prosent av alle arkitektkontorene i Norge. Det tilsvarer rundt 600 medlemsbedrifter, som representerer om lag 5500 arkitekter.

Christian Hofmeier er utdannet arkitekt og jobber som kvalitetsrådgiver i foreningen. Han utdyper kritikken når Digi.no tar kontakt.

Problemet med Autodesk er todelt. Det ene går på manglende produktutvikling, og det andre er knyttet til selskapets lisenspolitikk, mener han.

– For ikke så lenge siden endret de fra flytende (fribrukslisenser) til personlige lisenser. For et mellomstort kontor har det kanskje vært nok å ha 10-15 lisenser. Nå er ikke det lenger mulig, noe som har en ganske stor kostnadskonsekvens for bedriftene.

Arkitekten viser også til endringen vekk fra enkeltprodukt over på påkrevde samlepakker med programvare, noe som også driver opp kostnadene.

– I stedet for å selge produktene enkeltvis, er du nødt til å kjøpe en større programvarepakke enn du egentlig har bruk for. Det er ikke bare Autodesk som kjører en sånn lisenspolitikk, men samtidig savner vi også en utvikling av programvaren som rettferdiggjør de økte kostnadene. I stedet har de blitt mer og mer utdatert med tanke på tekniske utfordringer. Du kan blant annet ikke bruke flere CPU-er samtidig.

Hofmeier snakker om BIM-verktøyet Autodesk Revit, som skal være et av de mest brukte 3D-programmene for arkitekter.

Ønsker å bli hørt

En undersøkelse blant egne medlemmer viste at omtrent halvparten brukte dette programmet, mens den andre halvparten brukte et alternativ fra konkurrenten Graphisoft.

– Hva håper dere å oppnå med det åpne protestbrevet?

– Målet er å få i stand en dialog med Autodesk og få dem til å forstå at arkitektene ønsker en forutsigbarhet når det gjelder produktets strategi. Hvor går veien videre med Revit? Arkitektene ønsker å bli hørt ved å kunne spille inn endringsbehov og forventninger.

Lang tids frustrasjon med Autodesk er noe av bakteppet for det åpne brevet de nå har sendt til selskapets ledelse.

– Samtidig finnes det jo alternativer, jamfør undersøkelsen som viste at omtrent halvparten av norske arkitekter bruker noe annet. Hvorfor kan man ikke bare bytte produkt?

Vi trenger at programvaren løser flere problemer ut av boksen

– Den norske byggenæringen er en av verdens mest digitaliserte. Samtidig har vi en lang vei å gå for å etablere gode digitale arbeidsprosesser. For å få til dette trenger vi neste generasjons programvare, som i mye større grad utnytter kapasiteten i moderne maskinvare. Det må bli mye enklere å etablere, kvalitetssikre og utveksle informasjon og geometri mellom ulike aktører i bransjen, og vi trenger at programvaren løser flere problemer ut av boksen, uten å måtte utvikle kostbare tilleggspakker, framholder Christian Hofmeier.

Ifølge ham er verken Archicad eller Revit utviklet med tanke på dette, men i stor grad basert på tradisjonelle tegningsleveranser.

– Vi innser at det kan ta tid å få på plass slike verktøy, men vi er avhengig av denne utviklingen for å kunne levere det som vil forventes av oss i fremtiden, ikke bare kvalitetsmessig men også økonomisk, sier han.

Hofmeier sier videre at det heller ikke er lett å bytte programvare på kort sikt.

– Autodesk har en historisk og lang tradisjon i byggebransjen og arkitektbransjen med for eksempel Autocad. Mange kontor har investert mye i opplæring og etablering av objektbibliotek som vil være uforholdsmessig kostbart å skifte ut. Autodesk har dessuten en stor portefølje av tilsvarende programvare for andre rådgivere, ingeniører, som også ofte bruker Revit. Og i samarbeidsprosjekter blir man nesten oppfordret til å bruke programvare som snakker sammen, avslutter arkitekten.

Digi.no har rettet en henvendelse til Autodesk og bedt om en kommentar, og vil følge opp saken hvis og når de svarer på kritikken.

Powered by Labrador CMS