Ukjente har forfalsket AIS-data for nærmere hundre krigsskip det siste året

AIS (Automatic Identification System) er et globalt system som forteller hvor de fleste kommersielle skip og større båter befinner seg. Systemet er først og fremst ment for å forhindre kollisjon mellom fartøyene, men kan også brukes til å identifisere skip man observerer eller se hvor de tidligere har seilt. Den sistnevnte muligheten tilbys av tjenester som Marine Traffic og Vessel Finder.

Også militære fartøyer kringkaster iblant posisjonen sin til AIS-systemet. Dette gjelder særlig når de befinner seg i tett trafikkerte områder.

I det siste har det vært flere tilfeller hvor det har vist seg at posisjonen til enkelte orlogsskip har blitt oppgitt til å være en helt annen i AIS enn den er i virkeligheten. En temmelig ferskt tilfelle gjelder jageren USS Roosevelt (DDG-80), som nylig har vært i Norge. Ifølge Wired viste AIS-data at fartøyet gikk inn i russisk territorialfarvann i nærheten av Norge 15. juli i år. På dette tidspunktet skal skipet ifølge U.S. Navy ha deltatt i en øvelse sammen med den norske kystkorvetten KNM Gnist utenfor Tromsø. Det amerikanske skipet lå for øvrig til kai i Tromsø mellom 13. og 14. juli.

Dermed må AIS-dataene ha blitt forfalsket.

Fant et mønster i forfalskningene

Bjorn Bergman, som er prosjektleder i organisasjonen Skytruth, har analysert en mengde sporingsdata i AIS-systemet. Han har greid å finne et mønster som er spesifikt for falske, simulerte AIS-posisjoner i forbindelse med et tilfelle hvor ni svenske marinefartøyer tilsynelatende deltok i en manøver mellom Karlskrona og den russiske enklaven Kaliningrad, mens de i virkeligheten befant seg helt andre steder.

Bergman omtaler dette i et blogginnlegg publisert av Global Fishing Watch. Der forteller han at han har skrevet en automatisert spørring som kan finne tilsvarende mønstre i dataene for andre skip i den globale AIS-databasen til Skytruth.

Algoritmen identifiserte nærmere hundre slike tilfeller med amerikanske eller europeiske orlogsskip i perioden 27. august 2020 til 15. juli 2021 – de fleste i Østersjøen eller i farvannene rundt Nord-Europa, men også i Svartehavet. I de aller fleste av tilfellene dreide det seg om marinefartøyer. Samtlige av de potensielt falske posisjonsdataene var blitt mottatt av landbaserte AIS-antenner.

Bekreftet med satellittbilder

Skytruth har ved hjelp av blant annet satellittbilder kunnet bekrefte falske AIS-posisjoner for 15 marinefartøyer fra sju ulike land.

I de aller fleste av de mistenkte tilfellene som Bergman har identifisert, dreier det seg om skip tilhørende Nato-land eller Nato-allierte, men AIS-dataene inkluderer også eksempler på at posisjonen til russiske marinefartøyer kan være forfalsket. Ifølge dataene skal to ulike russiske krigsskip tilsynelatende ha befunnet seg i territorialfarvannet til henholdsvis Polen og Ukraina i juni i år, noe som anses for å være usannsynlig.

Bergman drøfter i blogginnlegget hva som kan bli konsekvensene av slik forfalskning. Han mener at slike data i verste fall kan bli brukt til å rettferdiggjøre angrep på skip eller annen militær inngripen, ikke minst i omstridte farvann som rundt Krimhalvøya – noe som var tilfellet i midten av juni år med to Nato-skip som beviselig lå til kai i Odessa i Ukraina.

Det er ikke kjent hvem som står bak forfalskningene eller på hvilken måte dataene kommer inn i AIS-systemet, men til Wired sier Bergman at han ikke tror de stammer fra virkelige AIS-sendinger, men i stedet stammer fra simuleringsprogramvare og deretter kopieres inn i datastrømmene som fôrer AIS-nettstedene. Han mener problemet kan løses ved hjelp av dataanalyse.

Håper på bedre sikkerhet

Wired har også intervjuet Todd Humphrey, direktør for Radionavigation Laboratory ved University of Texas i Austin.

– Selv om jeg ikke for sikkert kan si hvem som gjør dette, passer dataene med et mønster for desinformasjon som våre russiske har for vane å engasjere seg i, sier Humprey.

Han deler ikke Bergmans optimisme om at problemet relativt enkelt kan løses.

– AIS er et ukryptert system som har sin opprinnelse i en tid hvor ingeniørene var mer naive. Vi bør jobbe mot en måte å legge digitale signaturer til hver av meldingene når de sendes ut. Det er håpet mitt, for dette er en stor sikkerhetsbrist, sier Humphrey.

Også GPS er sårbart

Lord Alan West, som både har vært sjef for Royal Navy og minister for cybersikkerhet, sier til BBC News at AIS aldri blir brukt av krigsskip i situasjoner hvor det er høy spenning eller faktisk krig. Men systemet kan være nyttig for mannskapene i fredstid for å finne posisjonen til kommersielle fartøyer i nærheten.

West mener likevel at det er behov for å få bedre forståelse for sårbarheten til AIS-systemet og hyppigheten til slike angrep.

Den tidligere admiralen har for øvrig nylig stilt spørsmål om det finnes noen britisk backup-plan dersom navigasjonssatellittene blir slått ut. Ifølge ham selv møtte han ingen forståelse for spørsmålet hos den britiske regjeringen.

I løpet av de siste årene har det blitt registrert en rekke tilfeller av jamming av GPS-signaler, også i Norge.