En app viser mineralenes reise fra gruver til gadgets

Denne sommeren har tre nyutdannede masterstudenter jobbet for Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo (UiO), hvor de har utviklet et digitalt verktøy som skal visualisere hvordan gruvedrift og mineralutvinning påvirker verden, både klimamessig og samfunnsmessig. Prosjektet er finansiert av UiOs tverrfaglige satsing Energi og Miljø.

Sjeldne mineraler, som kobolt, brukes i datamaskiner, mobiltelefoner og annen elektronikk. Dette sommerprosjektet er en del av et større prosjekt som har som mål å øke bevisstheten om de miljømessige og sosiale sidene ved produksjon og forbruk av slike mineraler.

Slik gjorde de det

– Hvordan visualiserer verktøyet miljøpåvirkningene av gruvedrift og mineralutvinning, samt de sosiale og samfunnsmessige konsekvensene?

– Først måtte vi dokumentere de spesifikke sosiale og miljømessige konsekvensene av gruvevirksomhet. For eksempel, hvis et lokalsamfunn har mobilisert seg mot en gruve på grunn av fare for miljøskadelig utslipp, inkluderte vi dette, sier masterstudent i sosialantropologi Louisa Victoria Crysmann.

Hun forteller at løsningen gir brukerne mulighet til å hente informasjon om forskjellige gruver, for eksempel Nussir-gruven. Man kan også søke etter andre relevante gruver eller mineraler. Kartet gir innsikt i ulike aspekter rundt gruvedrift og mineralutvinning, for eksempel motstanden mot dumping av gruveavfall i norske fjorder.

Men hvordan fungerer løsningen egentlig?

– I den første delen av prosjektet brukte vi mye tid på å undersøke tema, men også mye tid på å lokalisere gruvene, sier masterstudent i informatikk og design, Sara Prestvik Kristensen.

Ved hjelp av no-code-plattformen Kumu, har studentene laget en interaktiv løsning som viser brukerne hvilke mineraler som brukes i produksjonen av moderne teknologier som smarttelefoner, datamaskiner og vindturbiner.

En no-code-plattform gjør det mulig å designe programvare, uten å måtte programmere.

Informasjon om posisjonen til gruver, mengden avfall generert ved utvinning av mineraler, de sosiale konsekvensene av gruvedrift (for eksempel tidligere aksjoner og dokumentert utslipp) og energien brukt i prosesseringen av mineraler, skal være tilgjengelig gjennom verktøyet.

– Selve løsningen er en blanding av no-code verktøyer som Kumu, Figma og grunnleggende HTML. Vi brukte Kumu hovedsakelig for dens kartfunksjon. Informasjonen om gruvene og mineralene er hentet fra ressurser som Regjeringen.no, Sokkeldirektoratet og nyhetsartikler på NRK, sier masterstudent i informatikk og design, Emma Tvinnereim.

– Hvordan er informasjonen om gruvene koblet opp mot KUMU-løsningen? Brukte dere en slags database eller noe lignende?

– Ja, vi har et stort Excel-dokument vi oppdaterer. Så laster vi det opp til Kumu-løsningen, hvor kart oppdaterer seg automatisk. På denne måten kan andre enkelt oppdatere Excel-arket uten å måtte kode, sier Sara.

Bakgrunnen for prosjektet

Gjennom prosjektet har studentene undersøkt hvordan utvinning av nødvendige mineraler påvirker miljøet og samfunnet, spesielt i sammenheng med den såkalte tvillingtransformasjonen, hvor digital og grønn omstilling skjer parallelt. Masterstudent Emma Tvinnereim forklarer hvordan prosjektet utviklet seg.

– Prosjektets startet med målet om å kartlegge og visualisere gruvedriften i Norge. Deretter utviklet det seg til å også gjelde alle mineraler som brukes i «Twin Transition». Etter hvert ble fokuset å se på hvordan gruvedrift og mineralene nødvendig for denne omstillingen påvirker klimaet og samfunnet vårt, sier Tvinnereim.

– Hva er «Twin Transition»?

– Det er et begrep som beskriver den digitale og den grønne energiomstillingen, som skjer samtidig, og hvordan de to er nært knyttet, sier masterstudent Sara Prestvik Kristensen.

Det overordnede målet med prosjektet

Prosjektets veiledere, professor Maja van der Velden og foreleser og gruppeleder Andrea Alessandro Gasparini, har blitt meget imponert over studentenes innsats i år.

Van der Velden er også leder også for UiOs Sustainability lab, bærekraftslaboratoriet, hvor studentene har jobbet med prosjektet.

– Prosjektets formål har vært å se på bærekraften til teknologiene, ikke kun hva de kan gjøre for oss. Vi ønsket å vise hva alle disse teknologiene faktisk krever fra oss og belyse det for publikum, sier van der Velden.

– Bevissthet og fokuset på å øke kunnskapen hos folk er kjernen i prosjektet, legger Gasparini til.

– Hva skjer når studentene overleverer løsningen til dere?

– Da skal det presenteres i et stort seminar i regi av UiOs Energi og miljøsatsing. Så skal løsningen lanseres på internett, slik at hvem som helst med lenken kan bruke verktøyet, sier Gasparini.