bedriftsteknologi
Hjelp digi.no med å kåre "Årtusenets IT-person"
Babbage eller Bill - Ada eller Linus? Bli med og stem på dette årtusenets IT-person.
digi.no inviterer deg til å sende inn ditt forslag til hvem som fortjener tittelen "Årtusenets IT-person". Nedenfor har vi plukket ut omlag et halvt hundre kandidater som vi mener fortjener en slik utmerkelse - de fleste er amerikanske menn, men også noen norske navn - pluss et par kvinner - har sneket seg inn på listen.
Dersom du mener vi har glemt noen - send oss en mail med ditt navneforslag (husk å gi en begrunnelse for hvorfor du mener hun/han fortjener en slik utmerkelse). Navnelista vil bli oppdatert med nye navn etter hvert som det dukker opp forslag som passerer juryens nåløye.
Som du vil se av kandidatene nedenfor har vi valgt å være svært romslige i forhold til hvem som fortjener å få navnet sitt på den likevel eksklusive lista.
Våre forslag spenner fra den britiske forfatteren Arthur C. Clarke (som allerede tidlig i dette århundret serverte science fiction-beskrivelser som har bemerkelsesverdige paralleller til utviklingen av dagens kommunikasjonssatellitter) og regnemaskinens far Blaise Pascal, til dagens børsyndlinger Bill Gates, Steve Jobs - og selvfølgelig Linus Torvalds.
Og som web-publikasjon kommer vi naturligvis heller ikke utenom Tim Berners-Lee, CERN-forskeren som langt på vei startet Internett-revolusjonen.
digi.no tar i mot stemmer til og med søndag 19. desember.
Slik stemmer du: Send en mail til kvistad@digi.no, skriv "Årtusenets IT-person" i emne/subject-feltet, fulgt av navnet på den kandidaten du stemmer på.
Kandidatene er:
| KANDIDAT(klikker du på navnetgjøres et søk i leksikonetEncyclopædia Britannica) | OPPFANT/SKAPTE |
| William Gilbert | Regnes som den første som drev seriøs grunnforskning innen elektrisitet og magnetisme. |
| Blaise Pascal | Laget en fungerende regnemaskin (1623-1662) |
| Gottfried Wilhelm Leibniz | Videreutviklet regnemaskinen (1646-1716) |
| Charles Babbage | Laget beskrivelse av en mulig datamaskin (1792-1871) |
| Augusta Ada King Lovelace | Den første programmereren i verden, jobbet sammen med Babbage |
| William B. Shockley,Walter H. BrattainogJohn Bardeen | Oppfinnerne av transistoren |
| Alan M. Turing | Knekte de tyske kodene under krigen, pioner på kunstig intelligens, men viktigst av alt: Turing la det teoretiske grunnlaget for de første digitale datamaskinene. |
| Grace M. Hopper | Utviklet den første kompilatoren og la grunnlaget for Cobol |
| Konrad Zuse | Utviklet det første programmeringsspråket og binærdatamaskinen i 1940 |
| Kenneth (Ken) H. Olsen | Bygget opp Digital og skapte det første kommeriselle minimaskinene |
| Kenneth ThompsonogDennis Ritchie | Utviklet Unix hos Bell. Ritchie er også hovedpersonen bak programmeringsspråket C. |
| Bill Gates (William Henry Gates III) | Gründeren av Microsoft |
| Tim Berners-Lee | Forsker på CERN laget HTML/World Wide Web og starter Internett-revolusjonen |
| Robert Metcalfe | Fant opp Ethernet |
| Thi TruongogPhilippe Kahn | Laget den første ferdige datamaskinen med Intels 8008-brikke |
| Ed Roberts | Laget Altair 8800 som regnes som den første PC-en |
| Steve WozniakogSteven Jobs | Laget Apple Lisa, og senere Apple II - og bragte med det datateknologien (og det grafiske brukergrensesnittet) ut til folket. (Se forøvrig også Douglas C. Engelbart). |
| Kristen NygaardogOle-Johan Dahl | Oppfinnerne av objektorientering |
| Linus Torvalds | Skaperen av Linux |
| Gordon Moore,Robert NoyceogAndy Grove | Gründere av Intel |
| Guglielmo Marconi | Mannen som ryddet vei for alt av dagens moderne, trådløse kommunikasjon. |
| Alexander Graham Bell | Oppfant telefonen |
| Arthur C. Clarke | Beskrev satellitter |
| Johann Gutenberg | Boktrykkerkunsten |
| Douglas C. Engelbart | Oppfant datamusa (1963). Også regnet som den egentlige opphavsmannen til det grafiske brukergrensesnittet. |
| Richard M. Stallman | Grunnleggeren av FSF (Free Software Foundation) som skulle utvikle GNU. |
| Johann von Neumann | Briljant ungarsk matematiker. I prinsippet kan alle datamaskiner som lagrer instruksjoner og data på samme måte, også moderne PC-er, kalles von Neumann-maskiner |
| Jay Miner | Designet det som la grunnlaget for dagens multimedia-PC-er; Amiga |
| Bjarne Stroustrup | Programmeringsspråket C++ ("It wasn't meant to be learned in 2 hours") |
| John McCarthy | Regnes som "faren" til kunstig intelligens. Utviklet også programmeringsspråket Lisp. |
| Robert Noyce(se også Intel-gründerne over) ogJack Kilby | Fant opp den integrerte kretsen. |
| Vannevar Bush | Den første som beskrev hypertekst (i boka "As We May Think"). |
| Vin Cerf | Av mange omtalt som "Internettets far" - en av de viktigste personene i utviklingen av Arpanet. |
| Donald KnuthogEdsger Dijkstra | To av de viktigste personene i dette århundret når det gjelder algoritmedesign. |
| George Boole | Oppfant boolsk algebra - hjørnesteinen for matematisk og elektronisk logikk. |
| Claude Shannon | Grunnla informasjonsteori - kom på idéen om å sette sammen elektriske kretser til å utføre operasjoner i boolsk algebra, og beskrev de matematiske prinsippene bak datakompresjon. |
| Gary Kildall | Mannen bak CP/M - grunnlaget for alle moderne operativsystem. Kildall grunnla dessuten Digital Research (senere Novell) |
| Werner von Siemens | Grunnla Siemens-konsernet. Videreutviklet Samuel Morses morsetelegraf og Charles Wheatstones nåletelegraf og oppfant i 1846 visertelegrafen |
Slik stemmer du: Send en mail til kvistad@digi.no, skriv "Årtusenets IT-person" i emne/subject-feltet, fulgt av navnet på den kandidaten du stemmer på.