Teleberedskap på dagsorden: – Nå skjer ting resolutt og med en gang

Mobilisering her i Norge i forbindelse med krigen i Ukraina var tema da statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet, Gunn Karin Gjul, åpnet vårens Inside Telecom-konferanse på Fornebu torsdag.

– To områder har vært veldig viktige for regjeringen de siste ukene. Det ene er å mobilisere for å hjelpe befolkningen i Ukraina, det andre er å mobiliseringen for å øke sikkerheten og beredskapen i Norge, sa hun fra scenen.

Ifølge statssekretæren har situasjonen i Europa ført til endringer i forståelsen internasjonalt av telekom som beredskap.

– I mars deltok Norge på et uformelt møte i Frankrike for alle telekomstatsrådene, der blant annet digital sikkerhet og sikker kritisk infrastruktur var tema. Jeg kan fastslå etter det møtet at det er et helt annet internasjonalt engasjement i dette fora nå enn tidligere, og samholdet er mye sterkere, sa hun.

– Tidligere kunne ting ta fryktelig lang tid i slike ministerfora med mye prat og lange beslutningslinjer. Men nå skjer ting resolutt og med en gang, la hun til.

Innsamling av utstyr

Statssekretæren trakk blant annet frem at Norge har stilt seg bak et initiativ til å samle telekomutstyr og datautstyr for å hjelpe Ukraina for å gjenopprette eller beholde digital kommunikasjon i landet. Innsamlingen er koordinert av Kommunal- og distriksdepartementet.

I tillegg har Norge sammen med 26 andre land signert en erklæring om å jobbe mer aktivt sammen for å styrke arbeidet med digital sikkerhet, fortalte Gjul.

– Det blir veldig viktig fremover – både i privat og offentlig sektor må vi være mye mer våken i denne situasjonen, sa statssekretæren.

Reserveløsning for Svalbard og nytt varslingssystem

Regjeringen har lagt frem flere forslag for å styrke sivil sikkerhet og beredskap i Norge i den pågående krisen, fortalte Gjul. Disse forslagene ble fremmet for Stortinget 1. april. To av forslagene er spesielt viktig for telekomsektoren, presenterte statssekretæren:

– Det ene er at vi nå foreslår en ny reserveløsning for digital kommunikasjon mellom fastlandet og Svalbard. Den løsningen vil sørge for at både tale- og datatrafikken kan opprettholdes dersom begge de to fiberkablene som går til Svalbard skulle falle ut, sa hun, og viste til utfallet på den ene av de to kablene i januar i år.

– Det andre tiltaket er å innføre et system for befolkningsvarsling over mobilnettene som skal brukes når det er fare for liv og helse i Norge. Da vil myndighetene kunne sende meldinger som kringkastes og når ut til alle, enten nasjonalt, regionalt eller lokalt, umiddelbart og samtidig, sa Gjul.

Mobilnetteierne Ice, Telenor og Telia har en viktig rolle i dette prosjektet, og systemet vil bli implementert i samarbeid med Nkom og DSB, ifølge statssekretæren.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sårbart i nord

Andre sikkerhetstiltak regjeringen jobber med er blant annet forsterket mobilberedskap for kommuner som er spesielt sårbare for ekstremvær, fortalte statssekretæren, og viste til ekstremværet i Innlandet i fjor høst der kommuner var uten mobildekning fordi strømtilførselen ikke fungerte.

Regjeringen jobber ifølge statssekretæren også med å styrke den digitale sikkerheten i sårbare distrikter i Nord-Norge.

– De distriktene vi har identifisert som mest sårbar til nå er blant annet Finnmark hvor det allerede er gjennomført tiltak. Neste som står for tur i år er Troms, og deretter vil Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) nå starte kartlegging av sårbarheten i Nordland, sa hun, og la til:

– Tiltakene som iverksettes går hovedsakelig ut på å gi et tilskudd til å etablere flere digitale føringsveier og styrke sentrale punkter i nettet blant annet med økt reservestrøm.

Kommer med nytt hastighetsmål for bredbånd

Statssekretæren tok også opp regjeringens mål om å tilby høyhastighetsbredbånd til alle innen 2025. Hun påpekte at ambisjonene for hvilke hastigheter som bør gjelde, øker over tid, og at mulighetene for å utnytte de høye hastighetene til å levere nye og bedre tjenester blir stadig større enn hva de var tidligere.

– Det er en av utfordringene regjeringen står overfor når vi har satt oss noen politiske mål, sa hun.

– Regjeringen har foreløpig ikke fastsatt konkrete mål for hastigheten i bredbåndet, men det er noe vi jobber intenst med akkurat nå og som den nye statsråden vil få på bordet sitt en av de aller første dagene, sa hun.

Ny ekomlov

Statssekretæren kom også inn på arbeidet med ny lov om elektronisk kommunikasjon, som departementet sendte ut et forslag til på høring i fjor sommer. Høringsfristen går ut neste uke.

Departementet har mottatt over 70 høringsinnspill, og tar sikte på å legge frem lovforslaget for Stortinget rett før jul, fortalte hun.

Lovforslaget vil, ifølge statssekretæren, legge til rette for videre utbygging av mobil- og bredbåndsnettet, og for konkurranse i markedet.

– Lovforslaget stiller høyere krav til sikkerhet og økt forbrukervern enn hva som ligger i gjeldende lov, sa hun.