Ved neste krise kan Forsvarets feltutstyr sørge for mobildekning og bredbånd

Mobiloperatører og strømselskaper har de siste dagene jobbet på spreng for å få opp igjen mobildekning og bredbåndsforbindelser i områdene som ble rammet av flom eller ras som følge av ekstremværet Hans.

Neste gang telenettet i Norge rammes av ekstremvær eller naturkatastrofer kan det mobile feltutstyret Forsvaret er i ferd med å teste ut, være en del av beredskapen som gjør det mulig for beboere å ringe nødnumre og redningsmannskaper og myndigheter å kommunisere selv om kabler er røket og basestasjoner satt ut av drift.

– Forsvaret vil i nær framtid ha mobilt utstyr som kan sørge for at mobil- og bredbåndskommunikasjon kan opprettholdes i de aller fleste krisesituasjoner, sier radioarkitekt Kennet Nomeland i Forsvarsmateriell, som følger Forsvarets samarbeid med Telenor, Telia og Ice om utprøving av mobile telekomløsninger, tett.

Forlenger mobilnettene

Nomeland var med da Forsvarets Sanitet tidligere i sommer prøvde ut ulike måter å forlenge de ordinære mobilnettene til Telenor, Telia og Ice på med mobilt utstyr, under en øvelse ved Steinsjøen nord for Oslo.

– Ved hjelp av lavbanesatellitter kan vi sette opp «backhaul» – forbindelse til teleoperatørens mobilkjernenett. Setter vi opp en transportabel basestasjon som mates med denne forbindelsen, kan vi i løpet av minutter forlenge operatørens dekning til områder uten dekning, forklarer han.

Satellitt-forbindelsen har en begrenset kapasitet, og kan ikke sammenliknes med kapasiteten en ordinær basestasjon med fiber-backhaul har. Men Nomeland sier at de cirka 140 Mbit/s man oppnådde med denne forbindelsen under sanitetsøvelsen ved Steinsjøen, er nok til å håndtere nødvendig trafikk i et begrenset område.

Under sanitetsøvelsen brukte man også en drone som flyvende antenne.

– En drone med kabel for både strøm og data, løftet et modem med SIM-kort fra flere operatører og direktive antenner, rundt 100 meter opp i luften. Modemet fikk forbindelse med en ordinær Telia-basestasjon som lå en mil unna og vi oppnådde en hastighet på 45 Mbit/s på vår transportable basestasjon via denne backhaul-forbindelsen, forteller Nomeland.

Basestasjonen kan få strøm både fra kjøretøy, generator, eller via batteribank og solceller.

Basestasjonen som ble brukt under øvelsen sørget for mobildekning i en omkrets på inntil et par kilometer, men Forsvaret skal snart teste kraftigere utstyr, som vil kunne gi god mobildekning over avstander som måles i mil, opplyser Nomeland.

Nomeland sier at i teorien dette utstyret monteres på kystvaktskip med Satkom-utstyr. Med slikt utstyr om bord vil fartøyene kunne seile dit det trengs, og praktisk talt ved trykk på en knapp kunne gi Longyearbyen mobildekning og internett selv om Svalbard-fiberen kappes, eller gjenopprette mobildekning et sted langs Norge-kysten hvis telekomutstyr er blitt ødelagt som følge av ekstremvær, ras, eller brann.

Forsvaret har også utrullbar fiber i strekk på flere kilometer, som kan kobles på det ordinære fibernettet.

Politikerne bestemmer

Nomeland understreker at det er opp til politikerne å avgjøre hvorvidt Forsvaret skal være en del av telekomberedskapen i Norge, og bestemme hvem som i så fall skal betale for det, men peker på at det også i Totalberedskapskommisjonens rapport, som ble levert til Justisdepartementet tidligere i sommer, foreslås å se nærmere på beredskapssamarbeid innenfor ekom mellom Forsvaret og sivilsamfunnet.

Rent konkret står det i rapporten at: «Kommisjonen mener det også i Norge bør utredes nye muligheter for tverrgående og situasjonstilpasset beredskapssamarbeid mellom sivile myndigheter, Forsvaret og private aktører. En mulighet som bør vurderes er å etablere en fast ordning med bistand fra Forsvaret for å øke kapasiteten på gjenoppretting av kritisk elektronisk kommunikasjon, særlig i de nordligste fylkene og på Svalbard.»

Harald Sunde, som ledet Totalberedskapskommisjonen, sier til Inside Telecom at et eventuelt samarbeid med Forsvaret likevel ikke må bli en sovepute for redundans-tiltak i telenettene.

– Først og fremst er det jo teleoperatørene som bør ha backup-løsninger, og sørge for utholdenhet og robusthet i telenettene, sier han.

Nkom-direktør Pål Wien Espen skriver i en SMS til Inside Telecom at Nkom er positive til å få Forsvaret med i telekomberedskapen.

– Det er gledelig å merke at det synes å ha blitt mer forståelse for å bruke også militære ressurser i forbindelse med sivile kriser. Vi har forståelse for skillet og de ulike formål Forsvaret og sivil sektor har, men i tilfelle krise tenker jeg at ressursene må finne hverandre, skriver Espen, som tror at også Forsvaret vil kunne nyte godt av den erfaringen de opparbeider seg i disse tilfellene.

– Så lenge man har klare og omforente prinsipper for bruken, kommandoen og ressursfordelingen, synes en slik samhandling for meg å være den mest samfunnsnyttige bruken av fellesskapets totale ressurser i kriser som «Hans», og som vi dessverre må belage oss på at det vil bli flere av framover, legger han til.

Espen påpeker at det er DSB/Justisdepartementet og politiet som har det operative ansvaret i sivil sektor, men skriver at Nkom selvfølgelig vil bistå og støtte.

– På hvilken måte vil Nkom kunne bistå i denne sammenhengen?

– Det må avklares konkret, men vi har et sektoransvar, vi har ekspertise og vi har tett samhandling med mobiloperatørene i dag, særlig i krise. Så mye kan gjøres gjennom allerede etablerte fora og prosesser, skriver Espen.

Utstyr over hele landet

Forsvaret har ennå ikke gjort noen større anskaffelser av det som skal bli deres framtidige telekomutstyr til bruk i felt. Men når det er på plass, vil det sannsynligvis være utstyr både i operativ bruk, og på beredskapslagre rundt om i hele landet. Nomeland ser for seg at dersom Forsvaret får en rolle i den norske telekomberedskapen, så vil deres bidrag bestå av en miks av ferdiginstallert utstyr og moduler som kan fraktes ut og settes opp der det er behov for det.

– Forsvaret brukes jo allerede i dag ved nasjonale kriser. Vi kommer til å ha utstyr som kan gi mobildekning, vi har helikoptre, kjøretøy og fartøy som kan få utstyret ut der det trengs, og vi driver patruljerende virksomhet i vårt daglige virke. Om og hvordan Forsvaret skal brukes på denne måten, er det politikerne som må bestemme, og finne penger til, men rent teknisk er det mulig å la våre feltløsninger komme hele samfunnet til gode, sier Nomeland.