Moderne biler er som smartmobiler med hjul. Hva vet du egentlig om personvernet?

Gjennom en serie artikler ønsker Digi.no å belyse noen sider ved moderne og tilkoblede biler som vi mener er underkommunisert. Dette gjelder de opplysningene og dataene som bilene våre nå mer eller mindre kontinuerlig samler inn via sensorer, kameraer, våre egne smarttelefoner og tjenester, som blant annet kan ta hånd om oppdateringer av bilens programvare.

Hvordan brukes disse dataene i selve bilen? Og hva skjer av kommunikasjon der dataene våre sendes ut av bilen, for å brukes til ulike formål, både av produsentene selv, men også av andre?

Vi har derfor spurt flere bilprodusenter og -forhandlere om hvilke data bilene deres mottar og samler inn, behandler, lagrer og distribuerer, samt hvordan leverandørene informerer kundene og håndterer avtaler om bruk av data. Vi har også tatt med forbrukernes synspunkter, da representert gjennom en undersøkelse utført av NAF i samarbeid med internasjonale samarbeidspartnere, samt gjennom intervjuer av fire eiere av tilkoblede biler. I tillegg har vi bedt NAF og Datatilsynet redegjøre for deres syn på de personvernmessige sidene ved kjøp og bruk av tilkoblede biler.

Blant alle bilmerkene som omsetter biler i Norge, falt valget på de fem bilmerkene med flest solgte biler i 2021: Tesla, Volkswagen, Toyota, Volvo og BMW.

Det vi kan slå fast med en gang, er at de aller, aller fleste nybilene som selges i dag har ganske omfattende tilkoblede tjenester, og at de dermed også samler inn, lagrer, bruker og deler data.

Svarene vi har fått fra bilbransjen, varierer veldig fra produsent til produsent.

Først ut i rekken er Tesla.

Tek-leverandøren som ble bilprodusent

Vi startet med en telefon til en Tesla-forhandler vest i landet og spurte hvor i prosessen kundene opplyses om personvern, og når de skal samtykke.

Hvilken informasjon kundene får, svarte forhandler ikke på, men samtykket signeres visstnok i det kundene skal betale for bilen.

Da vi spurte hva som skjer dersom man ikke samtykker i å dele personopplysninger, ble vi henvist til en e-postadresse for pressehenvendelser. Etter å ha konkludert med at Tesla holder stram kontroll med forhandlerne sine, sendte vi derfor våre spørsmål til den oppgitte adressen.

Svaret vi mottok fra Tesla var meget kort (se bilde nedenfor). Det var like minimalistisk som interiøret i bilene deres. Og det var tilsynelatende ikke engang et menneske som svarte. Kanskje passende at «Tesla» står som avsender, når dette er bilprodusenten som desidert har kommet lengst når det gjelder å definere bilen som en datamaskin?

Vi ble derfor nødt til å innhente informasjonen selv. Det var for så vidt greit nok for oss. Da vi automatisk havner i selskap med alle andre som ønsker å forstå hvordan Tesla håndterer personopplysninger.

Hjelp, jeg skulle vært jurist

Vi lærte mye av gjennomgangen av Teslas personvernerklæring. Først og fremst er det positivt å ha samlet alt på en tilsynelatende oversiktlig side. Tilsynelatende. Ved nærmere gjennomgang ble vi mer i stuss, og savnet mer og mer et skikkelig svar på vår skriftlige henvendelse.

Vi satt igjen med et inntrykk av at dersom du samtykker i å dele data og personopplysninger med Tesla, så kan de i realiteten dele disse videre med mer eller mindre hvem de selv måtte ønske. Så her må man virkelig holde tunga rett i munnen. Siden Tesla ikke ga oss noe annet svar enn lenken til personvernerklæringen, og samtidig avviste videre kontakt, blir det opp til enhver å tolke det som står.

Ett eksempel er følgende avsnitt fra personvernerklæringen:

«For å beskytte personvernet ditt fra det øyeblikket du tar imot levering, knytter Tesla ikke kjøretøydataene som genereres av kjøringen din, til identiteten eller kontoen din som standard. Dermed har ingen andre enn du kjennskap til aktivitetene dine, plasseringen eller en historikk over hvor du har vært. Opplevelsene dine i bilen er også beskyttet.»

Her kan man få inntrykk av at Tesla ikke knytter kjøretøydataene mot identiteten din. Ser man nærmere etter, står det «som standard».

Hvilke situasjoner er da ikke standard?

Og hvordan kan man som bruker av en bil fra Tesla enkelt gi et informert samtykke? Eller sagt på en annen måte: Forstå hva du sier ja til? Det er et krav når et samtykke skal gis.

Under overskriften «Hvordan opplysningene dine blir brukt» skriver Tesla blant annet:

«[...] for å oppfylle kontraktsforpliktelser med tredjeparter, agenter og tilknyttede selskaper»?

Samtidig står det lenger ned i erklæringen:

«Denne erklæringen tar ikke opp, og vi er ikke ansvarlige for, personvern, informasjon eller annen praksis hos noen tredjepart.».

Tesla forbeholder seg altså retten til å kunne bruke dataene dine for å oppfylle sine forpliktelser hos tredjepart, men samtidig fraskriver de seg tilsynelatende ansvaret for å håndtere personvernet og informasjon i en slik sammenheng.

Vi sier ikke at dette er unikt for Tesla, men her gjelder det som sagt virkelig viktig å holde tunga rett i munnen. Det er ikke enkelt å forstå hva man sier ja til …

Fra folkevogn til rullende smartmobil …

Neste på lista var Volkswagen. Vi startet med en telefon til en Volkswagen-forhandler i Oslo-området og spurte hvordan vi som kjøper av en ny bil fra Volkswagen ville bli informert om datainnsamling og håndtering av personopplysninger. Det første vi ble møtt av, var hvilke muligheter innsamling, lagring, bruk og deling av data gir oss som brukere: En mye sikrere, enklere og mer opplevelsesrik bilreise.

På spørsmålet om på hvilket tidspunkt vi samtykker, fikk vi til svar at det står beskrevet i standardvilkårene tilknyttet standardkontrakten. Samtidig bekreftet selgeren vi snakket med at vedkommende ofte opplevde noe forvirring hos kundene når det gjaldt dette med personopplysninger, og at det er mye å skulle sette seg inn i når man først og fremst er klar for å kjøpe ny bil og ser fram til å kjøre glad og fornøyd av gårde.

Det ble fra forhandleren også uttrykt et ønske om at forbrukerne er mer bevisste på personvern og deling av personopplysninger. Dette peker på noen viktige sider ved hele tematikken vi her tar opp, og som vi kommer tilbake til.

Forhandler og databehandler er ikke den samme

Vi kontaktet også Øyvind Rognlien Skovli, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt hos Harald A. Møller, som i mange tiår har importert Volkswagen til Norge. Han sendte oss skriftlige svar på våre spørsmål.

– Overordnet er det slik at dataene samles inn direkte fra produsenten, og selvsagt i tråd med gjeldende regelverk, begynner Skovli.

– Samtykket skjer når forbruker registrerer seg og kobler opp på de ulike tjenestene, typisk direkte inn i app-er. Om en forbruker av ulike årsaker ikke ønsker å dele data, står de selvsagt fritt til det, men dette kan da også påvirke funksjonalitet for de tilkoblede tjenestene i bilen de eier.

Videre presiserer Skovli følgende:

– Harald A. Møller jobber med flere ulike personbilmerker fra Volkswagen-konsernet, og det er de ulike merkene og fabrikkene i Volkswagen-systemet som er tilbyder av disse tjenestene til kundene. Altså er ikke vi som importør en part i disse avtalene.

Dette kan det være greit for kundene å merke seg. Her er det altså forskjell på hvem du kjøper bilen av og hvem som er ansvarlig for å håndtere opplysningene dine. Igjen en kompliserende faktor i et allerede uoversiktlig landskap.

– Så er det slik at informasjon som for eksempel registreringsnummer er koblet med kontaktdata for eier av bilene for å kunne gjennomføre tiltak som tilbakekallinger når det er nødvendig. Generelt for de kundedataene vi sitter på som importør, så kan kunden kontakte kundesenteret vårt om de ønsker at dette er informasjon som skal slettes, avslutter Skovli.

Svaret belyser enda en viktig side ved innsamling av data, og som nok mange ikke tenker særlig mye over:

Vi har lett for å tenke på innsamlingen av opplysninger, men hva med sletting av lagrede data? Hvordan kan det gjøres såpass enkelt at det faktisk blir gjort?

Driftssikkerhet også når det gjelder personvern?

Deretter var det Toyotas tur. Vi tok først en prat med forhandler av Toyota om personvern og innsamling av opplysninger. Målet var å finne ut hvordan vi som mulige kunder får vite om tjenestene Toyota tilbyr, men også om blant annet hvordan informasjon gis om hvilke personopplysninger Toyota samler inn, og hvordan de benyttes.

Etter praten sitter vi igjen med noe av samme inntrykket som da vi ringte Volkswagen. Det ble fokusert på hvilke tjenester kunden får tilgang til, og hva disse kan hjelpe deg med eller tilby deg ved bruk av bilen. Altså de positive sidene ved innsamling av data og opplysninger.

Vi ble blant annet informert om at Toyota tilbyr OTA-tjenester (over-the-air-oppdateringer av programvare) og at det er støtte for Apple Airplay og Android Auto. Vi fikk opplyst at vi må samtykke i innsamling og bruk av personopplysninger i forbindelse med kjøpsprosessen eller ved første gangs bruk av appene som tilbys. Ellers var det ikke mye de visste når det gjaldt temaet personopplysninger.

Data med mange ulike bruksområder

Vi tok derfor med oss spørsmålene til informasjonssjef Espen Olsen i Toyota Norge.

Vi spurte ham først om han vil karakterisere bilene Toyota selger som «tilkoblede».

– Ja, de aller fleste bilmodellene vi selger har tilkoblede funksjoner. Hovedsakelig benyttes mobilkommunikasjon. Tjenestene må aktiveres av bruker. Når det gjelder den påkrevde eCall-funksjonen, benytter vi Toyotas eCall-løsning, som tilfredsstiller europeiske krav, svarer Olsen.

Samler disse tjenestene da på ett eller annet vis inn brukerdata som potensielt kan

distribueres videre utenfor bilen? Altså ikke kun lokal innsamling, prosessering og

lagring, men at disse dataene på ulike vis overføres til andre steder enn lokalt i

bilen?

– Ja, det kan samles inn kjørehistorikk, som kan avleses i appen dersom kunden aktiverer tjenestene. Dersom kunden aksepterer å dele kjøredata, kan Toyota benytte informasjonen til analyser, fortsetter han.

– Det aller meste som hentes inn må godkjennes av kunden (frivillig), bortsett fra posisjonsdata for eCall-systemet (gjør det mulig å tilkalle øyeblikkelig hjelp, red. anm.), og informasjon som hentes inn ved ulykker. Sistnevnte er nødvendige opplysninger som vi ikke behøver samtykke for å hente inn. eCall-informasjon sendes over til nødetater. Ved ulykker kan politiet på forespørsel få utlevert informasjon fra bilens logg med eksempelvis bruk av gass- og bremsepedal. Ut over dette er både registreringsnummer og rammenummer lagret om bilen. Informasjon om bruker er ikke lagret.

Du trekker fram deling av data med nødetater. I hvilken grad skjer innsamling av data i forbindelse med sikkerhet, utvikling av selvkjørende biler eller andre type tjenester?

– Toyota kan bruke informasjonen til å utvikle forbedrede produkter og tjenester dersom kunden gir samtykke, er Olsens svar på dette.

Og hva med data til bruk i forbindelse med service, vedlikehold og reparasjoner?

– Toyota har ikke tatt dette i bruk i Norge ennå, og vi vurderer å innføre dette i de kommende årene. Vi deler dog ikke data med tredjepart, legger Olsen til.

På hvilket tidspunkt informeres mulig kjøper om innsamlingen av data?

– Senest ved overlevering av bilen. Kunden gis muntlig informasjon, i tillegg til via MyT-appen og på våre nettsider. Og vi mener informasjonen er lagt fram på en enkel og tydelig måte. Bruker kan også enkelt resette systeminnstillinger for frivillige data, og for øvrige data kan det gis innsyn i eller slettes via forhandler, avslutter Olsen.

Etter praten med Espen Olsen sitter vi igjen med gode svar på mye fra Toyota. Vi fikk derimot ikke klart svar på hva som skjer dersom en kjøper ikke samtykker i deling av data, og om dette går ut over bruksopplevelsen. Ei heller hvem som eier dataene som samles inn.

Neste artikkel i denne serien kan du lese her. Der er det Volvo og BMW som svarer. I de senere sakene har vi intervjuet flere bileiere, en trafikantforening og Datatilsynet om deres opplevelser og synspunkter. Disse sakene publiseres senere denne uken.