Hva skjedde med Blockchain-revolusjonen?

Det var en gang stor optimisme rundt at blokkjeden (Blockchain) – den underliggende teknologien bak Bitcoin – ville hjelpe finansbransjen med å takle en stor hodepine: Prosessering av tall etter finansielle transaksjoner, som ofte er en lang og krevende oppgave hvor man må passe på at penger og sikkerheter bytter eier og at alle vet hvem som skylder hva til hvem.

Problemet kan nok løses, men det vil sannsynligvis ikke komme som en revolusjon.

Bransjens hovedorganisasjon for å bøye teknologien slik den selv ønsker – R3-konsortiet – så nylig at flere banker forsvant, blant annet medlemmer som var med på dannelsen, som Goldman Sachs og Banco Santander, og angivelig reduserte målet for pengeinnsamling. Administrerende direktør for R3, Charley Cooper, forklarte at de opprinnelige forventningene var urealistisk høye, og la skylden på «hype-syklusen» fra teknologibedrifter og drømmene deres om oppdeling.

Nå har R3 avslørt den nye plattformen sin: Corda. Dette er en desentralisert database som ikke bruker en blokkjede, som det tekniske whitepaperet spesifikt påpeker. I en bloggpost hevder en arkitekturkonsulent for R3, Ian Grigg, at Corda vil bli en formidabel motstander for dagens to mest populære blokkjede-teknologier, Bitcoin and Ethereum, fordi det er den eneste løsningen som «har spurt brukerne om hva de ønsker seg.»

Greit, så problemet har hele denne tiden vært at Bitcoins anonyme skaper ikke gadd å spørre finansielle institusjoner hva de ville ha? Bitcoin ble skapt som et alternativ til banker, og ikke en løsning for dem. Derimot finnes det plenty med blokkjede-inspirerte bedrifter – så som Digital Asset Holdings, Blockchain Insurance Industry Initiative, og Japan Exchange Group – som har fokusert nettopp på å finne ut hva finanskunder vil ha.

Det viser seg at det å bruke blokkjede-terminologi er en bra metode for å få kundene interesserte. Corda tilbyr for eksempel orakler og notarer og smartkontrakter – egenskaper som i eksisterende systemer har kjedelige navn som datamating, sentrale motparter og automatiserte avstemmingsverktøy.

Prosessering etter handel er en milliardindustri i dollar, og det ville være dumt å tro at tilbyderne av finansiell teknologi på en eller annen måte har oversett denne muligheten i årevis. Det finnes rikelig med driftige programvareselgere som prøver å betjene dette markedet, og finansielle institusjoner lider ikke av mangel på teknologi, men snarere av stadig mer kompleksitet.

Bare se på markedet for syndikerte lån, ofte nevnt som en lavthengende frukt for blokkjede-splitting grunnet mangelen på en sentral klarerende autoritet, og tider for avtalebehandling kan være på over 20 dager. Til tross for det faktum at automatisert teknologi for avtalebehandling allerede finnes, har fremdeles ikke de største deltakerne integrert systemene sine med de nye plattformene.

Reguleringer er en kompliserende faktor. Reformer etter finanskrisen har tvunget banker til å foreta raske endringer i infrastrukturen, noe som har ført til fragmentering av markedspraksisen og potensiell sårbarhet. En rapport fra ISDA sier det slik:

Det høye tempoet på implementeringen av reguleringer og en begrenset kapasitet, både menneskelig og finansielt, for å registrere verdier, omkonstruere og implementere endringer har gjort at mange deltakere i markedet har bygget taktiske løsninger på de presserende problemene. Dette er ikke bærekraftig, og er i tillegg kostbart, og det er frykt for at det resulterende økosystemet ikke er tilstrekkelig robust til å støtte bransjen i tider med påkjenninger.

For et rot. I teorien kunne distribuert regnskapsteknologi strømlinjeforme hele transaksjonsprosessen, fra før handel til utførelse og til lovregulert rapportering. Men hvordan oppnår man dette uten å jevne alt gammelt med grunnen? Det er virkelig vrient å fjerne arvet infrastruktur uten å forstyrre de skjørt balanserte systemene som har utviklet seg over flere tiår.

Det er fristende å forestille seg at teknologi alene kan revolusjonere bankbransjen. Tross alt ser det ut til at desentraliserte blokkjeder som Bitcoin og Ethereum enkelt kopierer global finansiell infrastruktur. Men slike selvstyrte strukturer fungerer delvis fordi de ikke må presses inn i eksisterende byråkratier. Dermed kan all denne blokkjede-hypen kanskje til syvende og sist gjøre lite mer enn å presse finansielle institusjoner til et meningsfullt samarbeid. Endringer vil sannsynligvis bli langsomme og forsiktige, men i denne bransjen blir det sett på som en bra ting.

Elaine Ou er en Blockchain-utvikler hos Global Financian Access, et selskap i San Francisco som jobber med finansteknologi (fintech). Hun har tidligere undervist ved Universitetet i Sydney.

Vil du lære mer om Blockchain? Få med deg denne saken:Derfor er Blockchain mer enn Bitcoin. Slik fungerer teknologien » (Digi Ekstra)