Ny IT-revolusjon kan være i emning: Blokkjedene fester grepet

Kryptovaluta og ikke minst Bitcoin har fått et dårlig rykte. Særlig fordi teknologien har blitt brukt til å skjule tvilsomme, for ikke å si ulovlige, pengetransaksjoner.

I tillegg krever utvinningen enormt mye strøm og er derfor en hemsko for det grønne skiftet.

Kan erstatte mellomledd

Likevel mener stadig flere at teknologien som ligger bak, som blir kalt blokkjede, har potensiale til å bli en ny gjennomgripende IT-revolusjon, som gjør at behovet for yrkesgrupper som byråkrater, finansarbeidere, meglere, advokater og andre mellomledd i ytterste konsekvens kan bli overflødig.

En håndfull ulike teknologier er smeltet sammen i blokkjede-teknologien, blant annet P2P og distribuerte løsninger.

Professor Roman Vitenberg ved Universitetet i Oslo (UiO) oppdaget at han hadde kompetanse på alle disse teknologiene.

Han ble derfor primus motor for et blokkjede-kurs for studenter som startet opp for 5-6 år siden. Det fantes ikke egnede lærebøker, så studentene fikk i oppgave å sette seg inn i hvert sitt felt innen blokkjeder og så undervise hverandre.

Siden har mye det skjedd.

Blokkjede-lab og EU-prosjekt

Det er blant annet etablert en egen virtuell blokkjede-lab på UiO. Flere forskere, studenter og institutter er involvert i ulike prosjekter knyttet til labben.

– Labben spiller flere roller. Den er et kompetansesenter for forskning og innovasjon innen blokkjeder. Vi samarbeider med leverandører av teknologi og flere institutter og forskningsgrupper ved UiO, blant andre juridisk fakultet, sier han.

Blokkjede-miljøet på UiO, som har en kjerne på ni forskere, hjelper også til med praktisk design av ulike applikasjoner. Forskerne er involvert i mange prosjekter og flere er på vei.

Vil bygge bro

– Vi prøver å fungere som en bro mellom akademia og industri. Det er utrolig mange områder denne teknologien kan være nyttig, for eksempel sporing av karbonutslipp.

Vitenberg og kollegene har også et prosjekt med Kreftregisteret, som sitter enormt mye data om 1,5 millioner pasienter, data som er samlet de siste 50 årene.

– Det er sensitive data, og det er mange reguleringer rundt disse. Hvilke data kan deles og til hvilke tider, er det samtykke fra pasienten, er det i tråd med GDPR-regelverket og så videre. Samtidig er det nyttige data, ikke minst for kreftforskere, sier han.

Digdir og EU-node

Men det største samarbeidsprosjektet handler om EU og Digdir (Digitaliseringsdirektoratet). Digdir har siden 2018 representert Norge i det europeiske samarbeidet EBSI (European Blockchain Services Infrastructure). UiO administrerer den norske blokkjede-noden i EBSI.

– Etter Digdirs godkjenning representerer vi hele Norge som operatøren av en EBSI-node, sier Vitenberg.

Han påpeker at EBSI blant annet jobber med mange europeiske sentralbanker, herunder også Norges Bank. Man prøver å komme opp med en nasjonal eValuta, som ikke er kryptovaluta, men basert på samme type teknologi.

Flere norske deltakere

Også en rekke andre norske aktører deltar i EBSI-prosjekter finansiert gjennom Digital Europa-programmet.

– Vi jobber med å få inn flere norske deltakere i EBSI, sier seniorrådgiver Erik Hagen, som sammen med Leo Sande Gasnier og Tor Alvik fra Digdir representer Norge i det europeiske samarbeidet innen blokkjeder.

Norske aktører er nå inne i tre internasjonale konsortier som har fått midler i Digital Europa-programmet. Det dreier seg om Smart Innovation Norway, Brønnøysundregistrene, SIKT, NTNU, Unisot, Fiskeridirektoratet, Maritech og Arkivverket.

Blir Brønnøysundregistrene overflødig?

Digdirs Leo Sande Gasniers tidligere arbeidsplass, Brønnøysundregistrene, fikk los på blokkjede-teknologi allerede i 2018.

– En rapport fra Teknologirådet konkluderte med at blokkjeder ville gjøre tredjeparter som Brønnøysundregistrene overflødig på sikt. Det ble en slags «Call to action», og det ble startet et utforskningsarbeid, sier Gasnier.

Han mener det Brønnøysundregistrene nå arbeider med rundt aksjeeierbøker for unoterte selskaper basert på blokkjeder, blir sentralt for bruk av denne teknologien i offentlige registre.

– Det er et godt egnet område å begynne med og bidrar til å oppfylle myndighetenes ønske om større åpenhet om eiere i unoterte selskaper og tilgjengeliggjøring av disse opplysningene. Med blokkjede-teknologi kan myndighetene høste data i stedet for at hvert enkelt selskap skal rapportere.

Dette prinsippet, som er blitt kalt «la hagen luke seg selv», mener Gasnier også kan overføres til andre områder.

Et mulig paradigmeskifte

– De har gjort et nybrottsarbeid som jeg tror det vil komme mye godt ut av på sikt. Det kan åpne for større samhandling mellom offentlig og privat sektor og på tvers av landegrensene. Neste generasjons digitale identitet kombinert med datasuverenitet, er nøkkelord,

Gasnier mener blokkjeder kan bidra til et paradigmeskifte, men at det knytter seg usikkerhet til hvilke roller teknologien vil spille.

Han påpeker at det ikke er teknologien i seg selv som er interessant, men hva teknologien kan gjøre for oss.

– Det handler om mye mer enn kryptovaluta, som i seg selv trenger ikke være et problem. Men det blir brukt som spekulasjonsobjekt i en dårlig regulert sfære, sier Gasnier.

Nye standarder

Hagen påpeker at det skjer mye innen standardisering.

– EU utgir en årlig rapport om internasjonale standarder. Her framheves mange av de mulighetene som blokkjede-teknologien gir, og det beskrives hvordan standarder utvikles i sammenheng med nye reguleringer, sier han.

Ett eksempel er standardiserte krav til smarte kontrakter ved deling av data. Et annet eksempel er standardisering av digitale produktpass.

-Sentralbankene klør seg i hodet

Gasnier forteller at Digdir nylig har gjennomført et hackaton med Norges Bank.

– Etter dette deler jeg Norges Banks usikkerhet om hva som er riktig vei videre. Sentralbanker verden over klør seg i hodet rundt dette. Man kan se på kryptovaluta som en trussel mot sentralbankpenger, men man kan også tenke på hvordan man kan skape innovasjoner. Innføring av blokkjede-løsninger kan rokke ved etablert ansvars- og oppgavedeling, og det kan gjøre vondt. Det kan skje ved radikale innovasjoner med stor sprengkraft. Derfor er sentralbankens tilnærming til utredning og utprøving både riktig og viktig, sier han.

– Skal bygges på europeiske verdier

Hagen påpeker at EBSI bare er en komponent i den europeiske datastrategien. Her er europeiske verdier som tillit og kontroll på egne data sentralt.

– EU går foran i etableringen av Web 3.0, med blokkjeder og digitale lommebøker som komponenter. Andre land følger med på denne utviklingen. Europa er et stort marked. Selskaper som Microsoft og Google er også interessert i å bidra, men må gjøre det på EUs premisser om åpne standarder og europeisk lovgivning, konstaterer han.