BrandStory er et annonseprodukt, produsert etter gjeldende retningslinjer.

Retningslinjer for BrandStory

BrandStory er en markedsføringskanal for annonsører. Tanken bak annonseformatet er at firmaer med komplekse budskap skal få anledning til å gå i dybden på sine temaer, og ha mulighet til å få direkte feedback fra en relevant målgruppe.

Annonsørene er velkomne til å dele innsikt fra forskning og utvikling, refleksjoner rundt sin rolle i samfunnet og tanker om ledelse.

Produktreklame er ikke tillatt i dette formatet. Annonsører kan heller ikke bruke BrandStory som en kanal for tilsvar på journalistikk som utøves på redaksjonelle flater.

BRANDSTORY: 4 grunner for digitalisering i skolen
Innhold fra annonsør

4 grunner for digitalisering i skolen

Det finnes få eller ingen grunner til at en kommune ikke bør digitalisere sin oppvekstsektor. De fleste kommuner har for gammeldagse løsninger i dag. Elevene trenger digital kompetanse for å håndtere dagens og morgendagens arbeidsliv.

Regjeringen la frem sin nye «Digitaliseringsstrategi for grunnopplæring» i forrige uke. Her er de svært tydelige på at det trengs satsing på digitalisering i skole- og oppvekstsektoren. Skal vi som samfunn være rustet for fremtiden, er det krav at den oppvoksende generasjon får bedre infrastruktur, sikrere løsninger og en innsikt i som forbereder dem på arbeidsoppgaver vi i dag ikke engang kjenner til.

1. Elevenes ferdigheter

Alle elever i skolen i dag vil være avhengige av å kunne bruke digital teknologi, for deltakelse i samfunnslivet og i arbeidslivet. Dette blir enda viktigere i fremtiden enn det allerede er i dag. Digitale ferdigheter og pedagogisk bruk av IKT er en forutsetning for å gi elever i grunnopplæringen den ballast de behøver for å være arbeidstakere i morgendagens samfunn, og den stadig mer digitaliserte hverdagen et teknologisk samfunn fører med seg. For å muliggjøre det trenger skolene nye og bedre systemer. Ikke minst for å kunne gjennomføre en undervisning som er tilrettelagt den enkelte elev gjennom individuelle undervisningsplaner (IUP).

2. Løsninger som støtter digital læring

Digital kunnskap og digitale ferdigheter er definert som en av de fem grunnleggende ferdighetene i læreplanverket. Disse ferdighetene er forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. De er både avgjørende redskaper for læring i alle fag og samtidig en forutsetning for at eleven skal kunne tilegne seg og deretter nyttiggjøre seg sin kompetanse. For at dette skal realiseres må elevene få løsninger som muliggjør dette. Det holder ikke å kjøpe klassesett med PC-er eller nettbrett. Man må gi elevene verktøy de intuitivt tar i bruk og som gjør læringen lystbetont. For eksempel undervisning ved hjelp av det norske «quizverktøyet» Kahoot, «kreativitetsverktøyet» Creaza eller «matematikkverktøy» som Kikora.

3. Integrerte og åpne systemer

Den enkelte kommune har en mengde ulike systemer i sine skoler, som ofte ikke snakker særlig godt med hverandre. God integrasjon mellom læringsplattformer, digitale læremidler, skoleadministrative systemer, PPT løsninger, arkiv og nasjonale felleskomponenter som SvarUt og SvarInn krever en gjennomtenkt IKT-arkitektur og bruk av API’er. De færreste kommuner har kommet langt nok i digitaliseringen av sin innbyggerdialog og sine kommunale tjenester. Spesielt har mindre kommuner store utfordringer med å planlegge og drifte digital infrastruktur. Mangel på kompetanse i kommunen kan ofte være en årsak til at digitaliseringen ikke lykkes, eller at gevinstene ved digitalisering ikke tas ut. Den digitale infrastrukturen er grunnmuren i et godt digitalt læringsmiljø. Foresatte, elever og lærere må få tilgang til digitale læringsressurser, samarbeidsplattformer uavhengig av tid og sted, og mer avanserte og innovative lærings- og vurderingsformer. Slik vil foresatte kunne engasjere seg mer i sine barns læringsprosess.

4. Ny personvernforordning (GDPR)

Det oppbevares store mengder personopplysninger i norsk skole og barnehage. Både av sensitiv og ikke sensitiv karakter. Det er allerede strenge krav til hvordan disse opplysningene skal ivaretas og sikres, og strengere krav blir det når ny Personvernforordning trer i kraft 25. mai 2018. Dette er en forordning som skal styrke og harmonisere personvernet ved behandling av personopplysninger i Den europeiske union (EU) og i Norge. Justisdepartementet har sendt ut høring om hvordan de norske reglene bør se ut og foreslår å erstatte dagens personopplysningslov og -forskrift med en helt ny lov og forskrift. De fleste kommuner bør gå en runde internt for å se i hvilken grad de selv og de leverandørene de har av IKT systemer tilfredsstiller den nye forordningen. Bruk av Excel ark og papir er neppe veien å gå…

Som regjeringen sier i sin digitaliseringsstrategi: «Digitale ferdigheter og bruk av IKT i opplæringen er ikke lenger bare for skoler med spesielt interesserte lærere og handler ikke kun om å lære teknisk bruk av enkeltstående programmer». Digitalisering er viktig for alle som er opptatt av vi i Norge også skal være konkurransedyktige i fremtiden!

Trenger du hjelp på reisen?

Last ned vår sjekkliste for digitalisering i skole og barnehage.

Last den ned her! »

Få varsling om nye saker fra Tieto Cloud

Til toppen