50 millioner kroner i støtte til bredbånd var noen timer ute av budsjettet

Senterpartiet skapte en smule bråk utover søndagen og mandag formiddag, fordi dokumentet som beskrev budsjettforliket i tall, inneholdt et kutt i støtten til bredbånd på 50 millioner kroner. Dokumentet var korrekt nok, men lå ute i ett døgn for lenge, fra søndag klokken 11.30 til utpå mandag formiddag. Dokumentet skulle vært endret 11.30 søndag, da inndekkingen i budsjettforliket ble endret.

Fra administrasjonen i Senterpartiet får vi vite at det første dokumentet hadde tatt litt for hardt i på inndekkingen. Når budsjettforliket ble sjekket på tvers i departementene, var inndekkingsbehovet mindre enn først kalkulert. Dermed kunne blant annet støtten til bredbånd opprettholdes, slik det er foreslått i regjeringens opprinnelige budsjettforslag.

I forslaget til statsbudsjett for 2024 hadde regjeringen foreslått å støtte utbyggingen av bredbånd med 400 millioner kroner. Dette er støtte til å nå fram til husstander og bedrifter der det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut. Rundt 85.000 husstander i Norge har i dag ikke tilgang til bredbånd med høy hastighet, definert til 100 Mbit/s. I tillegg til dette beløpet ligger det i forslaget til statsbudsjett også en støtte på 188 millioner kroner til robustifisering av bredbånd, en sum som Nkom tidligere har karakterisert som kompensasjon for prisstigningen, sett i forhold til bevilgningen i 2022.

– Næringsfiendtlig

Partiet Venstre kaller budsjettforliket for «næringsfiendtlig». I en epost skriver næringspolitisk talsperson for Venstre, Alfred Bjørlo, at budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene er elendig nytt for norske bedrifter og arbeidsplasser.

– Den såkalt «midlertidige» ekstra arbeidsgiveravgiften er nå velsignet av SV som en ny, varig straffeskatt på norske kompetanse-arbeidsplasser. De eneste reelle kuttene SV har fått gjennomslag for er i framtidsrettede poster som næringsrettet forsking, skriver Bjørlo.

Han sier regjeringen og SV i budsjettforliket har funnet ni milliarder kroner fra korona-bevilgningene som sto ubrukt på en konto.

Venstre har for øvrig i sitt alternative budsjett foreslått 100 millioner kroner mer i bredbåndsstøtte for 2024 enn regjeringens 400 millioner.

Høyre vil halvere bredbåndsstøtten

Den 7. september «lekket» bredbåndsdelen av forslaget til statsbudsjett for 2024 ut. Den gang sa daværende kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (SP) at bredbånd til alle er et statlig ansvar og at regjeringen vil sørge for god dekning i de områdene som ikke får et godt markedsbasert tilbud.

Det bør også nevnes at for nøyaktig ett år siden skjedde akkurat det samme ved budsjettforliket 1. desember 2022, som holdt på å skje nå. Også den gang ble de økte kostnadene i forliket finansiert blant annet ved å kutte 50 millioner kroner av støtten til bredbånd, som for 2023 da endte på 362,7 millioner kroner.

Av andre budsjettutspill tar vi med at partiet Høyre i sitt alternative budsjett har kuttet støtten til bredbånd med 200 millioner kroner. Sånn sett ville det uansett se dårlig ut for en økning i støtten til bredbånd i Stortinget, selv uten budsjettforliket.

En lang rekke bransjeorganisasjoner ba allerede i 2021 om at målene om bredbånd burde økes fra 100 Mbit/s til 1 Gbit/s innen utløpet av 2025. De ba den gang om at tilskuddsordningen måtte økes til én milliard kroner per år i perioden 2022-2025.

Flere av organisasjonene og bedriftene som støttet oppropet fra den gang har seinere gjentatt dette kravet. Sist ut var NHO-direktør Anniken Hauglie, som sto på scenen sammen med digitaliseringsminister Karianne Tung da Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) la fram dekningstall for bredbånd i november.

Hun sa at Norge bør sette mål om gigabit-dekning, slik EU og Storbritannia gjør. Samtidig tok hun til orde for å øke bredbåndsstøtten til en milliard per år, for å nå gigabit-målet innen 2030.