85.000 mangler tilgang til raskt internett

Aldri før har så mange hatt tilgang til raskt internett. Likevel gjenstår 85 000 husstander for å nå målet om 100 Mbit/s bredbåndshastighet til alle i Norge innen utgangen av 2025. — Det er mulig å komme i mål, men det haster å komme med nye tiltak, sier Nkom-direktør Pål Wien Espen.

Sjefen for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet la fram dekningsundersøkelsen for 2023 på et møte, der sjefen hans, den ganske så ferske digitaliseringsminister, Karianne Tung, også deltok.

Dekningsundersøkelsen for 2023 viser at 2.422.000 hjem har tilgang til raskt internett. Det er 76.000 flere sammenlignet med tall fra dekningsundersøkelsen i fjor. Økningen er størst på bygda. Her økte dekningen med 10,7 prosentpoeng fra 71,5 prosent i 2022 til 82,2 prosent i år.

Fra 93,6 til 96,6 prosent

– Det er avgjørende at alle i Norge har internettilgang som gjør det mulig å ta i bruk digitale tjenester. I en tid hvor det blir færre i yrkesaktiv alder og flere som trenger støtte fra det offentlige, må vi lykkes med å ta i bruk ny teknologi og digitale løsninger. Første steg er å gi folk tilgang på raskt internett, sier direktør i Nkom, Pål Wien Espen.

Nasjonale tall fra dekningsundersøkelsen som Nkom la fram i dag, torsdag 2. november, viser at dekningen på 100 Mbit/s økte fra 93,6 prosent i 2022 til 96,6 prosent i 2023. Størst økning i dekningen er det på bygda, men også i tettbygde områder har det vært en positiv utvikling. Det er imidlertid variasjoner mellom fylkene. Oslo og Rogaland ligger best an, mens Innlandet og Nordland ligger et stykke bak mål.

Slik står det til i fylkene:

• Agder 97,4 prosent dekningsgrad
• Innlandet 93,3 prosent dekningsgrad
• Møre og Romsdal 97,2 prosent dekningsgrad
• Nordland 88,4 prosent dekningsgrad
• Oslo 99,9 prosent dekningsgrad
• Rogaland 98,1 prosent dekningsgrad
• Troms og Finnmark 96,5 prosent dekningsgrad
• Trøndelag 94,2 prosent dekningsgrad
• Vestfold og Telemark 96,8 prosent dekningsgrad
• Vestland 97,6 prosent dekningsgrad
• Viken 96,7 prosent dekningsgrad

Samlet for Norge: 96,6 prosent dekningsgrad.

– Vi mener det bør vurderes en mer koordinert og spisset tildeling av bredbåndsmidler for å nå de siste. I tillegg er bruk av lavbanesatellitt et godt alternativ frem til fast bredbåndsforbindelse er på plass. Det er ulike dilemmaer her, og robusthet og bærekraft må også vektlegges i vurderingene sammen med de økonomiske kostnadene, sier Espen.

Estimerte kostnader

Nkom har utarbeidet et estimat for hva det koster staten for å gi dekning til de 85.000 husstandene som mangler tilgang til 100 Mbit/s. Nkom har regnet seg fram til at 12.000 av disse fortsatt er kommersielt attraktive og derfor ikke trenger statlig støtte. 24.000 dekkes gjennom 5G-rabattordningen, 15.000 dekkes av allerede bevilgede midler for 2024.

Kostnaden for utbyggingen av de siste 34 000 husstandene vil blant annet avhenge av hvilke teknologier man velger, samt fordelingen mellom statlige midler, kommunal medfinansiering og tilbydernes kostander. Anslaget så langt tyder på at staten må bevilge mellom 580 og 860 millioner i 2025 for å komme i mål, ifølge Nkoms utregning.

– Det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til beregningene, men kostnadsanalysene viser at det trengs ytterligere finansiering, sier Espen.

På møtet understreket Nkom-sjefen at disse anslagene forutsetter bruk av en høy grad av fast trådløst bredbånd, altså bredbånd via mobilnettet. Om de siste skulle nås med fiber, vil behovet for investeringer nå et tosifret antall milliarder kroner, ifølge enkelte anslag.

Dekningsundersøkelsen og estimatene vil bli sendt på høring, og skal vi dømme etter samtalene over kaffekoppene etter presentasjonen torsdag, er det knyttet en del usikkerhet og uenighet til tallene.