Bredbånd mistet 50 millioner kroner i budsjettforliket

– Et framtidsfiendtlig budsjett har blitt enda verre, skriver Venstres stortingsrepresentant og medlem i næringskomiteen, Alfred Bjørlo, i en pressemelding i forbindelse med budsjettet.

I forslaget til statsbudsjett for 2023 var det i utgangspunktet satt en rekord i forslaget til bredbåndsstøtte, med 412,7 millioner kroner. Støtten har endt høyere før etter en runde i Stortinget og pandemitillegg, men i budsjettforslaget var det en slags rekord. Fortsatt er det høyt, men altså 50 millioner kroner lavere, på 362,7 millioner kroner.

Da bør det samtidig minnes om at 18 bransjeaktører har lobbet for å få økt støtten til bredbånd til én milliard kroner årlig for å få bygd ut nett til alle de som mangler tilgang til bredbånd med høy hastighet innen 2026.

– Enda verre budsjett

– Et allerede nyskapnings- og framtidsfiendtlig statsbudsjett har blitt enda verre. Det er uforståelig at regjeringspartiene og SV kutter i bredbåndsutbygging i ei tid der digitalisering er viktigere enn noensinne for å få fart på næringslivet, effektivisere offentlig sektor og hindre digital utenforskap, sier Bjørlo videre.

Han peker på at over 80 prosent av norske bedrifter allerede sier at de har liten eller ingen tillit til at regjeringa bryr seg om bedriftenes rammevilkår.

– Det er ingen grunn til å tru at det tallet vil bedre seg etter denne budsjettavtalen – snarere tvert imot. Det er nå mer grunn enn noen gang til å slå alarm på vegne av det nyskapende Norge. Denne budsjettavtalen er å ta Norge baklengs inn i framtida, sier Bjørlo.

Hurtig bredbånd til alle?

I presentasjonen til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (SP) at regjeringa vil sikre alle husstander og bedrifter i hele landet tilgang til høyhastighetsbredbånd innen 2025, og at med bevilgningen på 412,7 millioner kroner vil vi være på god vei til å nå målet.

Der oppsummeres også ståa for bredbånd i landet. I underkant av 94 prosent av husstandene har tilbud om bredbånd med minst 100 megabit per sekund. 92,5 prosent har gigabit-dekning. Samtidig peker ministeren på at det fremdeles er store forskjeller mellom ulike områder. I spredt bebygde strøk har «bare» 70 prosent gigabit-dekning.

I selve statsbudsjettet kan vi lese at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til utbygging av bredbånd, for å legge til rette for utbygging i hele landet.

Kommer forslag seinere

I forslaget til statsbudsjett kan vi også lese følgende:

«Regjeringa har ambisiøse mål for breibanddekning, inkludert at alle husstandar skal ha tilbod om minst 100 Mbit/s nedlastingshastigheit innan 2025. Regjeringa foreslår også ein kraftig auke på kap. 541, post 60 Breibandutbygging i 2023, og denne auken legg til rette for å nå målet om at alle husstandar og verksemder skal ha høghastigheits breiband med bruk av eksisterande verkemiddel.

Regjeringa vil i parallell med og i lys av utviklinga dei neste åra greie ut behovet for og moglege innretningar av ein rett til høghastigheits internett til alle, jf. Hurdalsplattformen, og vil kome tilbake til Stortinget om saka på eigna måte.»

I tillegg til dette har (det forrige) Stortinget i juni 2021 gjort vedtak om bredbånd til hele landet og mobil-og internettdekning langs riksveier som regjeringa fikk i oppdrag å følge opp.

I begge disse Stortings-bestillingene, når det gjelder rett til bredbånd til alle og dekningen langs riksveiene, skriver regjeringen i statsbudsjettet at de vil komme tilbake til Stortinget med egen sak om dette.