Bredbåndsnett: – Samfunnets blodårer

Digitaliseringsminister Karianne O. Tung møtte telebransjen for første gang ansikt til ansikt da Nkom la fram dekningstall for bredbånd torsdag.

Den nye ministeren, som i tillegg til å være digitaliseringsminister også er forvaltningsminister, sier hun er opptatt av å legge til rette for digitaliseringens muligheter, hvordan skape de nye jobbene vi trenger og å få en bedre offentlig sektor med bedre tjenester til innbyggerne.

– Dette skal skje i en tid der arbeidskraftressursene totalt sett blir færre, relativt sett. Hvordan vi bruker folkene i arbeidslivet, blir viktig. Digitalisering spiller en stor rolle for å bruke menneskene der vi trenger det og teknologi der det er hensiktsmessig, sa hun.

Digitaliseringsministeren understreket at hun har ansvaret for digitalisering på tvers av sektorer, næringer departementer. Samordning og styring av kreftene for digitalisering er jobben.

Uten bredbånd, ingen digitalisering

Hun jobber nå med å beskrive hvordan den digitale infrastrukturen kan legge til rette for mer omstilling og hvor sårbarheter finnes.

– Det er sånn at uten gode og sikre bredbåndsnett blir det ikke noen vellykket digitalisering. Norge er et langstrakt land, sa hun og pekte på at geografien er ulik fra nord til sør. Det som er likt, sa hun, er at vi har næringer som foregår på andre steder enn der folk bor, altså olje, fiske, landbruk, havbruk etc.

Tilgang til internett med høy hastighet er viktig, understreket statsråden og kalte bredbåndsnettene for samfunnets blodårer.

– Digital infrastruktur kan kompensere og fjerne avstandsulempene. De gjelder ikke lengre når vi har god infrastruktur på plass, sa hun.

– Et statlig ansvar

Ministeren slo fast at regjeringen mener bredbånd til alle er et statlig ansvar. Målet er fortsatt tilgang til 100 Mbit/s til alle innen utgangen av 2025. Til det er det foreslått 400 millioner kroner i statsbudsjettet for 2024, i tillegg til 180 millioner kroner til økt sikkerhet og beredskap, påpekte hun.

– Det satses betydelig på bredbånd fra offentlig side. Men det er verdt å nevne at i 2022 ble det investert 14 milliarder kroner fra markedsaktørene. Det er de som drar lasset. Jeg er veldig takknemlig for at markedsaktørene tar et så stort ansvar, sa hun.

Tung er klar over at det er ganske kort tid å oppnå full dekning på, og la til at hun håper pengene i støtte tas i bruk med en gang budsjettet er vedtatt seinere i høst. Den jobben hviler i stor grad på Nkom og fylkeskommunene.

Dekningsundersøkelsen refererte vi i artikkelen «85.000 mangler tilgang til raskt internett». Der går det fram at Nkom i stor grad baserer seg på at bredbånd via mobilnettet (FTB) tas i bruk for å nå de siste husstandene. Og etter å ha skrelt bort bedrifter og husstander der de mener det er kommersielt mulig å tilby bredbånd, er det 34.000 husstander myndighetene trenger å bidra til å gi bredbånd, ifølge Nkom-tallene.

100 Mbit/s er gårdsdagens diskusjon

I tillegg til bruk av FTB til å løse bredbåndsutfordringene, mener Nkom de ved å tildele 1500 MHz-båndet som supplerende nedlastningskapasitet, vil gi godt nok bredbånd.

I debatten etter at tallene fra Nkom var lagt fram, sa digitaliseringsministeren at når målet er nådd, er det likevel ingen grunn til å slappe av. Hun mener infrastruktur og digitalisering av samfunnet vil være en kontinuerlig prosess.

I debatten pekte blant andre administrerende direktør i Signal Bredbånd i Bodø på at fokuset ikke burde være på 100 Mbit/s, men én gigabit.

– Vi har to år på oss til å oppnå hundre megabit per sekund. Så vet vi ta vi trenger mer og mer bredbånd. Derfor burde det vært mer fokus på en gigabit per sekund enn på hundre. Og om vi skal nå en gigabit per sekund, er det ganske mye som må gjøres. Vi trenger nye bokser, infrastrukturen må endres. Det må aktørene ha tid til. Hundre megabit per sekund er egentlig noe vi snakket om i går, sa Johansen.