Fiberforening.no: – Frykter nytt reguleringsregime gir usikkerhet

Jørn Slåtten leder en forening som organiserer 84 medlemmer, 46 av dem er netteiere og 38 er entreprenører, systemintegratorer, utstyr- og programvareleverandører, rådgivere og gravemaskinselskaper. Kort sagt: hele verdikjeden som skal til for å bygge og levere fibernett.

– Det er viktig at det reguleres på korrekt grunnlag. Dette er en svært inngripende regulering for våre medlemmers daglige drift. De må selvsagt rette seg etter den reguleringen som måtte komme, men når vi opplever at tallgrunnlaget er mangelfullt, gammelt og at fast trådløst bredbånd ikke er tatt hensyn til, mener vi dette ikke er greit, sier Slåtten.

Vanskeligere i styrerommene

Han understreker at både foreningen og medlemmene gjerne stiller seg til disposisjon for å bidra til å få reguleringen best mulig, men sier det kan virke som det har gått litt for fort i svingene for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i analysen.

Slåtten opplever at hensynet til investeringer for å gjøre nettverkene mer robuste, ikke er tatt hensyn til i forslaget til regulering. Han sier at medlemmene forteller at det nå er vanskeligere å få gjennomslag for nye prosjekter i styrerommene, der beslutningene tas. Ledelsen og styremedlemmene opplever at forutsigbarheten er lav med den analysen og forslaget til regulering Nkom har kommet med.

Og akkurat dette synet er ikke Fiberforening.no alene om. Flere av de 33 andre høringsuttalelsene er inne på den samme bekymringen for investeringsbeslutningene.

Usikkerhet for tid og investeringer

Ett eksempel er Telenor Norge-sjef Birgitte Engebretsen, som i en epost til Inside Telecom peker på at det er stor usikkerhet knyttet til flere elementer i prosessen fram til ny regulering. Det medfører risiko for ytterligere forsinkelser, slik at reguleringen kanskje ikke er på plass før i løpet av 2025. Det mener hun er for tregt.

I store trekk er Telenor fornøyd med forslaget til regulering, bortsett fra tidsbruken og en del juridisk kiving. Telenor ønsker også at alle nett bør åpne for konkurranse på tjenester, og da helst frivillig, men mer om det i en egen artikkel.

Også Lyse frykter lavere investeringer i bredbånd, og sier forslaget til regulering rokker ved den norske bredbåndsmodellen, som har sikret investeringsinsentiver, robuste nett og høy dekning over hele landet.

Tilbake til Fiberforening.no, sier Slåtten på spørsmål fra Inside Telecom at foreningen ikke har et synspunkt på om alle nett bør være åpne. Rett og slett fordi medlemmene har ulike syn på spørsmålet.

– Det vi er opptatt av nå er å sikre forutsigbarhet, mens vi leser Nkoms forslag til regulering i retning av at det vil bli gjort nye analyser hvert halvår og mulig endring av reguleringen etter fem år, sier Slåtten.

Selvmotsigende argumentasjon

I høringsuttalelsen skriver Fiberforening.no at det er grunn til å stille spørsmål ved om det er grunnlag for å hevde at noen kan ha SMP (sterk markedsstilling) i et område basert på eget fibernettverk så lenge Nkom bestemt at FTB er en konkurrent til fiber og i praksis er eller vil bli tilgjengelig over hele landet.

– Slik foreningen leser analysen er det altså både understreket at analysen må ta hensyn til forventet utvikling og det er samtidig sett bort fra utviklingsscenarier for FTB.

Foreningen er bekymret for at aktører som tilbyr FTB nasjonalt vil kunne bruke mobilnettet i konkurransen, samtidig som de kan be om tilgang til regionale fibernett. Dermed får de en betydelig konkurransefordel mot den lokale utbyggeren som har tatt betydelig økonomisk risiko knyttet til investering og drift.

Uforutsigbarhet

Foreningen siterer fra markedsanalysen om FTB for å vise at den er preget av usikkerhet og uforutsigbarhet. Sitatet viser også at verden har endret seg siden analysen ble skrevet.

«Utviklingen videre for FTB er usikker. Telia har hatt målrettet salgsaktivitet i noen områder, men det er ikke noe per nå som tyder på at dette vil få stort omfang. Det er heller ikke noe som tyder på at Telenor vil bruke FTB til aktivt å konkurrere i andre tilbyderes fiberområder.»

Etter at analysen fra Nkom ble skrevet, melder de fleste fiberaktørene at de møter konkurranse med FTB fra både Telenor og Telia

For å understreke poenget om usikkerhet, siterer Fiberforening.no en rekke eksempler i analysen som en illustrasjon på i hvor stor grad den preges av Nkoms egen uttalte usikkerhet:

• “Nkom erkjenner imidlertid at det er usikkerhet knyttet til”
• “den videre fiberutbyggingen er imidlertid usikker”
• “Videre utvikling for FTB er usikker”
• “Det er usikkerhet knyttet til om, hvordan og eventuelt hvor raskt”
• “Selv om det er usikkerhet”
• “Utviklingen videre for FTB er usikker”
• “det er usikkert hvilket omfang”
• “Spesielt er det usikkerhet knyttet til”
• “likevel usikkert i hvilken grad”
• “det er usikkerhet knyttet til”
• “være usikker og avhengig av”
• “Samtidig er det usikkert hvordan”
• “er imidlertid usikkert om et slikt tilbud”
• “også usikkert om andre”
• “og usikkerhet knyttet til”
• “det usikkert om dette vil skje og hva det eventuelt vil innebære”
• “betydelig usikkerhet knyttet til”
• “stor usikkerhet knyttet til”
• “usikkerheten fremgår også”
• “videre usikkerhet”

Konklusjonen fra Fiberforening.no:

Fiberforening.no siterer i sin konklusjon ekomlovens formål om å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester. I tillegg siterer de Nkoms tildelingsbrev for 2023 der en prioritet er sikre og robuste nett og tjenester i hele landet. Nkom skal også legge til rette for investeringer og kostnadseffektiv utbygging av fastnett og mobilnett med høy kapasitet i hele landet.

– Dette gjør at foreningens medlemmer mener det er bemerkelsesverdig og bekymringsfullt at konsekvensene for disse helt sentrale temaene i så liten grad er drøftet og balansert i analysen.

Fiberforening.no og foreningens medlemmer forventer altså at det gjøres en både grundigere og oppdatert markedsanalyse før myndighetene fatter en beslutning om regulering og bidrar gjerne til myndighetenes arbeid med vår kompetanse og oppdaterte erfaringer fra utviklingen og situasjonen i det norske markedet.