Fikk islandsk sjøkabel ulovlig statsstøtte?

Myndighetene på Island har bygd en tredje undersjøisk fiberoptisk kabel for å øke sikkerheten til datatransport til og fra øya. Det statseide selskapet Farice har vært byggherre og fikk overlevert kabelen av entreprenøren Subcom i oktober 2022. Ifølge nettsidene til selskapet er den nye kabelen satt i drift fra 1. mars i år. Fra før har Farice fått bygd en undersjøisk fiberkabel til Danmark og en til Skottland – med en avstikker til Færøyene.

Opprinnelsen til Farice i 2002 var at en rekke teleselskaper ønsket flere og bedre forbindelser mot utlandet. I starten var da også selskapet eid av flere enn den islandske staten. Økonomiske utfordringer førte etter hvert til at Farice i dag er heleid av den islandske staten, selv om selskapet skal operere som et kommersielt selskap som tilbyr datatransport.

Celtic Norse inne i bildet

Mellom 2017 og 2020 spilte tele- og medieselskapet Sýn inn flere forslag til om en tredje undersjøisk fiberoptisk kabel til landet. Blant prosjektene finner vi også en norsk forbindelse, nemlig et prosjekt i samarbeid med Celtic Norse AS, noe vi kan lese i ESA-dokumentene. I perioden slo myndighetene da også fast at en tredje forbindelse var nødvendig for å sikre kommunikasjonen til landet.

For gjøre en lengre historie kort, som du kan lese i detalj i lenken over her, fikk Farice en kontrakt med myndighetene for å forberede byggingen av en ny undersjøisk kabel – Iris – mellom Island og Europa. Selskapet fikk også betalt for undersøkelsene, som ble gjort mellom 2019 og 2020.

Ulovlig statsstøtte?

I 2021 ville Island øke investeringen i Farice for å få bygd Iris-kabelen. Dette drøftet de med ESA. En måned seinere klaget Sýn, som mente både betalingen for forundersøkelsene og investeringen i Farice, som ble gjort som kapitalutvidelse, var brudd på ulike EØS-regler.

ESA godkjente Islands planer, men Sýn ga ikke opp og utfordret avgjørelsen i Efta-domstolen. Der ble avgjørelsen opphevet 1. juni 2022.

Nå har ESA igangsatt undersøkelser av mulige brudd på reglene mot ulovlig statsstøtte på nytt. Spørsmålet som dras opp, dreier seg rundt hvorvidt de positive effektene av statsstøtten er så store at de oppveier skadevirkninger for konkurransen.

Esa ber nå om både myndighetenes syn på saken og ønsker også innspill fra berørte tredjeparter.