Forbrukerrådet: – Trenger tøffere grep i bredbåndsmarkedet

– Bredbåndsmarkedet er preget av høye priser, liten valgfrihet og lav kundetilfredshet. Skal vi få endret dette, må det tas atskillig tøffere grep enn det tilsynet legger opp til, sier direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet.

I sin høringsuttalelse til analysen Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har lagt fram om bredbåndsmarkedet, skriver Forbrukerrådet at deres beregninger tilsier at forslaget kun øker antallet bredbåndskunder i regulerte områder fra 18 til 20 prosent.

Vil ha åpne nett

– Som forbrukere er vi prisgitt tilbudet der vi bor, og dette bør også være utgangspunktet når vi vurderer ny regulering. Etter vårt syn bør alle nett åpnes på sikt, noe også nye EU-regler gir mulighet til, skriver Forbrukerrådet.

– Åpne nett vil bidra til at det ikke etableres parallelle bredbåndsnett, noe som verken er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller spesielt miljøvennlig. Regningen for overbygging vil også havne hos forbrukerne til slutt.

Nkom har i forslaget til ny regulering delt opp Norge i 22 områder, og legger til grunn at en tilbyder må ha minst 50 prosent markedsandel i et av disse for å få bli definert som en aktør med sterk markedsstilling.

– Hvis hensikten er å sikre flere kunder økt valgfrihet, må både terskelen for markedsmakt og den geografiske inndelingen endres. En grense på 40 prosent vil for eksempel øke andelen bredbåndskunder i regulerte områder med 24 prosent, sier Inger Lise Blyverket.

Hyperlokale markeder

– En inndeling som tar utgangspunkt i kommunene vil også kunne føre til at langt flere forbrukere får økt valgfrihet. Det er også mulig å se for seg en løsning hvor man setter terskelen med utgangspunkt i antall kunder, noe som vil være langt enklere å forholde seg til.

I høringsuttalelsen skriver Forbrukerrådet at Nkom ikke tar inn over seg at bredbåndsmarkedet er hyperlokalt.

– For en forbruker i Alvdal med kun én mulig bredbåndstilbyder, er det ikke spesielt interessant om det finnes flere tilbydere på Hamar eller på Lillehammer. Det viktige er at det finnes god konkurranse om bredbåndsleveranse i din gate og ditt område. Svenske myndigheter har nylig tatt konsekvensen av dette og foreslått en regulering av et stort antall nettilbydere, skriver Forbrukerrådet, som foreslår å sette en nedre grense på eksempelvis 5000 kunder og kreve at alle nett med flere kunder må åpne for konkurranse.

Åpne nett er ikke nok

Forbrukerrådet peker også på at det er viktig å se til at åpning av nettene faktisk fører til økt konkurranse og økt valgfrihet.

– Dagens regulering av Telenor har ikke fungert etter hensikten, og det skjer knapt videresalg av bredbåndstjenester. Det er essensielt at en åpning skjer på vilkår som gjør det mulig for aktører å selge sine tjenester i andres nett.

– Det er også viktig at det ses på andre regulatoriske virkemidler som senker bytteterskelen. Dette kan blant annet innbefatte fastsetting av tekniske standarder som gjør bytte av teknisk utstyr enklere, forbud mot winback og etablering av en bredbåndsportal som viser hvem som tilbyr hvilke tjenester hvor.

Forbrukerrådet tar også til orde for at nettverk eid av boligsammenslutninger bør omfattes av reguleringen. Disse er ifølge Nkom i all hovedsak private, brukereide nett omfattet av kollektive avtaler, og unntatt regulering. Forbrukerrådet mener praksis er at tilbydere skaffer seg monopol ved å skrive langvarige avtaler om eksklusiv tilgang til disse nettene. Det taler for at boligsammenslutninger også bør omfattes av reguleringen, mener rådet.