Furberg: Samarbeid over landegrensene viktig for telekom

Furberg har i flere år nå tatt til orde for å kunne benytte sikkerhetsklarerte folk på tvers av land i Norden. Innenfor rammen av forsvarlig sikkerhet, mener Telenor at autonomi må forstås i en nordisk sammenheng. Sikkerhetssituasjonen har aktualisert dette ytterligere, mener han.

– Telenor har bygd opp og utviklet tung kompetanse på sikkerhet for å kunne hjelpe kundene. Vi har sett at dette er at område hvor tilgangen til kompetanse er utfordrende, og at den blir mer og mer utfordrende etter hvert som sikkerhetstruslene blir større og behovet blir større, sier Furberg.

Nylig sendte hans kollega, Telenor Sverige-sjef Bjørn Ivar Moen et brev til svenske myndigheter der han ba dem om umiddelbart å sette på vent et krav om at teleselskapene ikke får benytte utenlandske ansatte i «sentrale funksjoner», og at personell og funksjoner må flyttes til Sverige. Moen peker på at Finland og Sverige er på vei inn i Nato og frykter for at nasjonale reguleringer gjør det vanskelig å få til et effektivt sikkerhetssamarbeid over landegrensene.

Når vi snakker med Furberg, kommer han rett fra et møte med en av Telenors leverandører, der han har argumentert for at også de bør engasjere seg i dette spørsmålet overfor myndigheter i landene.

Ukraina-krigen viser alvoret

– Jeg har argumentert for å kunne bruke sikkerhetsklarerte folk på tvers av grensene fra mange scener, og mener spørsmålet er blitt ytterligere aktualisert etter Russlands invasjon av Ukraina i fjor. Invasjonen har også gjort at vi ser andre områder der samarbeidet på tvers av Norden blir viktigere, sier Furberg.

Han peker på at også forsvarene i de nordiske Nato-landene vil samarbeide tettere med de to nye medlemmene som sannsynligvis er på vei inn i alliansen. Også her er det et økt behov for å jobbe tettere på tvers av landegrensene.

– Vi har nå en utfordring i at behovet for samarbeid øker, men det er også en fantastisk mulighet. Vi er små land med store behov for kompetanse. Ved å utvikle og utnytte kompetanse på tvers, utvider vi faktisk markedet. Da er det en forutsetning at man finner ordninger for å godkjenne hverandres sikkerhetsklareringer eller at prosessene for å sikkerhetsklarere folk på tvers av grensene blir forenklet, sier Furberg.

Han ønsker altså en harmonisering av prosessene for sikkerhetsklarering, at landene blir enige om hva som kreves for ulike typer tilganger og tjenestene folk jobber med.

Drift av telenett i krise og krig

Den andre delen av spørsmålet for Furberg er at krigen i Ukraina gir behov for å redefinere behovet for tekniske løsninger på tvers av land. I Ukraina klarte de å holde oppe offentlige tjenester og teletjenester fordi en stor del av landets data ble løftet ut i skyen like før invasjonen. Dels som backup og dels for å levere tjenestene via skyløsninger.

– Historisk har vi hatt et syn på autonomi som krevde at alt skulle lagres fysisk og kunne aksesseres fysisk innenfor landets grenser. Det er ikke noe galt i en ambisjon om i en gitt situasjon å kunne lukke landets grenser for å stenge noen ute, men jeg tror det vi har lært av Ukraina-krigen er at det sannsynligvis er til fordel for oss å kunne ha backup av kritiske data og infrastruktur utenfor landets grenser. Innenfor rammen av forsvarlig sikkerhet, mener Telenor at autonomi må forstås i en nordisk kontekst, sier Furberg.

Han mener landene bør ha mulighet til å operere den kritiske infrastrukturen fra utenfor landets grenser. For å kunne gjøre det, må hvert enkelt land se på reguleringene og vurdere å endre på reglene.

Møter forståelse for budskapet

Furberg sier han opplever å ha fått gehør fra myndighetene for å bruke sikkerhetspersonell på tvers av landegrenser, men at opplevelsen av at det er kritisk å gjøre noe med dette, er sterkere nå. Han er relativt optimistisk når det gjelder å få myndighetene til å vurdere endringer på området.

Når det gjelder bruk av infrastruktur på tvers, gjenstår en del diskusjon i mange land og på mange nivåer. Han er spesielt opptatt av at ikke myndighetene innfører irreversible regler de vil angre på før de har vurdert sikkerhetssituasjonen på nytt.

I diskusjoner om redundans i infrastrukturen har det vært drøftet å ha kopier av kjerneutstyret på flere lokasjoner i landet, og kanskje utenlands også. Dette for å kunne levere kritiske tjenester også om Norge kappes på tvers, enten årsaken er naturkatastrofer eller krig.

Robusthet og motstandsdyktighet

– Et kjernenett har redundans. Hvordan det er bygd opp i de ulike land, kan jeg ikke gå inn på, men det er klart at jeg mener det ville være en styrke om en del av denne redundansen var å kunne gjenopprette og drifte nettet fra et naboland, eksempelvis Sverige, sier Furberg.

Og det krever at det er lov å gjøre dette, både fra myndighetene i Sverige og i Norge.

– Da er vi tilbake til det første punktet vi snakket om, at vi må ha et system som er basert på at en svenske kan få lov til å ha innsikt i norsk kritisk infrastruktur, sier Furberg, og understreker at poenget er å gjøre nettverkene mer motstandsdyktige og robuste.