Globalconnect: Ber om en frist for bransjen til å ordne reguleringen sjøl

Debatten om bredbåndsnettene skal åpnes for konkurranse på tjenester som internett og TV, dukker opp med ujevne mellomrom. Nå er anledningen at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) er i gang med en analyse av markedet som skal munne ut i nye vedtak om regulering. I tillegg er det ventet en ny lov seinhøstes som gir nye verktøy i kassen. Det sa avdelingsdirektør i konkurranseavdelingen i Nkom, Hans Jørgen Enger under en debatt om «Raskere internett til hele landet?», arrangert av Globalconnect i Arendal tirsdag.

Mandag tok Telenor Norge-sjef Petter-Børre Furberg i et leserinnlegg her i Inside Telecom til orde for en «Dugnad for minimumsregulering». Her går han inn for en modell der aktørene velger forretningsmodeller som både tar hensyn til kundenes ønske om valgfrihet og myndighetenes ønske om bærekraftig konkurranse.

I debatten under Arendalsuka foreslo Brynjar Andersen, leder for forbrukersatsingen til Globalconnect og Homenet om at myndighetene, eksempelvis Nkom, kunne sette en frist for at bransjen selv kan finne fram til en minimumsregulering.

Overbygging av fiber

– En analyse viser at nåverdien av at 95 prosent av oss får gigabit-bredbånd i 2025 er 75 milliarder kroner til fastlandsindustrien. Prislappen er 11 milliarder kroner. Samtidig har vi estimert oss til at 150.000 eneboliger har fått parallelle fibernett. Fem milliarder kroner på doble nett er penger rett i dass. De fem milliardene hadde vært nyttig til å få oss opp til de 95 prosentene, sa Andersen.

Tore Kristoffersen, som representerte Lyse, Altibox og Ice, er skeptisk til timingen. Selskapet har investert tungt i frekvenser for å bygge 5G-nett i Norge, et 5G-nett som Toril Nag sier kanskje vil bli større enn Telias nett.

Kristoffersen mener bransjen er i en brytningstid mellom teknologier, der fast trådløst bredbånd er i ferd med å skape infrastrukturkonkurranse om bredbåndskundene. Han pekte også på at det ER konkurranse på fiberen, i og med at alle kan kjøpe de tjenestene de ønsker over internett nå.

Unngå inngripende regulering

Telenors divisjonsdirektør for fastnett og TV, Camilla Amundsen, markerte enighet med Kristoffersen om at kundene kan bestille tjenester over internett. Hun pekte også på at bygging av parallelle fibre ikke skjer andre steder enn der det er en god grunn for det. Hun pekte for øvrig på at det er sterk preferanse for fiber og at det gjenstår å se om trådløst bredbånd vill være godt nok for kundene.

– Vi mener det er mulig å investere i fiber med en minimumsregulering. Hvis vi ikke gjør grep nå, vil det bli mye mer detaljert reglering som vil oppleves inngripende og krevende å håndtere operasjonelt, sa hun.