Gunn Karin Gjul: – Datasentre er ikke bare dansevideoer på nett

Det er selvsagt debatten etter at det ble kjent at kinesiske, Bytedance-eide Tiktok har kjøpt mesteparten av kapasiteten i Green Mountains planlagte datasenter ved Hamar, som er bakgrunnen for kommentaren. Noe av debatten har dreid seg rundt frykten for at dataene skal havne hos kinesiske myndigheter, mens andre stemmer sier det er for ille at vår grønne kraft skal brukes til dansevideoer heller enn eksempelvis fabrikker for produksjon av batterier.

– Jeg ser at noen av mine kompiser i fagbevegelsen mener det er konflikt mellom batterier og datasentre. Jeg mener batterifabrikker er avhengig av datasentrene, de er også en del av infrastrukturen. Vi må nok ut og gi litt folkeopplysning om dette, sa statssekretær Gunn Karin Gjul i kommunal- og distriktsdepartementet under konferansen Fibermagi, i regi av Fiberforeningen onsdag 15. mars.

Hun slo fast at datasentre ikke er Tiktok eller bare kryptovaluta, men en sentral del av den digitale infrastruturen som vi ikke bare ønsker oss, men som vil bli bare viktigere og viktigere.

Trenger datasentre i Norge

– Datasentrene er en vitig del av vår digitale infrastruktur på grunn av utvikling av kunstirg intelligens og ting jeg helt sikkert ikke har tenkt på. Vi er avhengige av datasentrene for å lagre denne informasjoen. Det er også viktig å ha datasentre i Norge, slik at vi ikke trenger å dra til Irland for å lagre data. Samfunnskritiske data skal lagres på norsk jord, sa Gjul.

Hun fortalte at Norge ønsker utenlandske aktører velkommen med datasentre i Norge. Regjeringen har også invitert næringen til å komme med innspill til en revidert datasenterstrategi.

– Norge var først med en datasenterstrategi, og selv om den ble presentert i 2018 og revidert i 2021 trenger vi en ny, blant annet på bakgrunn av krigen i Europa og strømkrisen. Begge deler gjør at fokus på digital sikkerhet og beredskap må inn i den nye strategien vår, og vi må få datasentre som er mest mulig effefktive, sa Gjul.

Hun la til at det er kommet inn fantastisk mange gode forslag når det gjelder sikkerhet og beredskap til datasenterstrategien. Den nye strategien skal være på plass i løpet av våren.

Takknemlig overfor næringen

Statssekretæren konstaterte at fiber er grunnmuren i den digitale infrastrukturen i Norge, og sentral i velferdssamfunnet vårt. Hun var også utfordret av lederen i Fiberforeningen, møteleder Jørn Slåtten, om å snakke om hvem som har ansvaret for vedlikeholdet av den digitale infrastrukturen vår.

– Vedlikehold av infrastrukturen er helt avgjørende. Den digitale infrastrukturen blir avgjørende for tjenester til en aldrende befolkning, der vi ser at vi vil møte mangel på arbeidskraft, ikke minst mangel på helsefagarbeidere. Ingeniører også! Noe av løsningen er det dere som sitter her som jobber med. Digitale tjenester frigjør arbeidskraft ved digitalisering av velferdstjenestene våre, sa Gjul.

Hun beskrev hvordan hjemmetjenesten springer rundt med nettbrett i stedet for å bruke masse tid på papirarbeid.

Gjul sier at departementet har store ambisjoner på vegne av det norske folk, og at hun er utrolig takknelig for jobben bransjen gjør hver eneste dag for at hele landet skal få tilgang til digital infrastruktur. Hun konstaterte også at det i hele europa har vært en suksess at bredbånd har vært bygd ut av private aktører, med støtte fra myndighetene der det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut.

Fra uvær til krig

– Regjeringa har en ambisjon om et taktskifte i digitaliseringen. Det blir det uansett, på grunn av dere og jobben dere gjør hver eneste dag. Regjeringa har null sjanse til å nå målene om ikke aktørene realiserer målene, sa hun

– Så er vi også opptatt av at disse nettene skal være sikre og motstandsdyktige nett. Fram til 24. februar i fjor var det uvær, regn og flom som truet. Etter 24. februar i fjor har vi fått en litt annen formening om hva slags trusler vi kan møte, sa Gjul.

Hun trakk også fram cyberangrepet mot Østre Toten kommune, der de våknet til at legekontoret ikke ante hvem de skulle behandle og lærerne manglet tilgang til læreverk og der ungenes nettbrett ikke var koblet opp.

– De fikk føle skikkelig på kroppen hvordan det var å ikke sikre det som er viktig. Krigen i Ukraina har gitt oss mange påminnelser om hvor viktig sikring av infrastrukturen er. Derfor har vi hatt et helt annet fokus på skjerping av beredskapen nå, og hvordan myndigheter og aktører må samarbeide, sa Gjul.

Hun konstaterte at det nytter lite med befalinger fra regjeringen på dette området. I stedet har det vært i sving flere konkrete initiativer til samarbeid mellom myndigherer og industri. Blant annet nevnte hun Strategisk sikkerhetsforum, der teleselskaper som er underlagt sikkerhetsloven samarbeider. Initiativet til forumet kom da også fra industrien, ifølge Gjul.

– Dette er selskaper som er beinharde kokurrenter til daglig, men de så behovet for samarbeid om sikkerhet og øvelser. Dette er et forum som kommer i tillegg til Ekomsikkerhetsforum, som er et bindeledd mellom næringen og sikkerhetstjenestene, sa hun.

Sikrere infrastruktur

Gjul trakk også fram arbeidet med forsterket elektronisk kommunikasjon, som har gitt bedre sikret infrastruktur i en rekke kommunesentra og tryggere infrastruktur i Finnmark. Neste region ut er Nordland, der målet er å starte forbedring av sikkerheten i infrastrukturen i vår.

Hun konstaterte også at Svalbard er mer sårbart enn alle andre regioner, samt at øygruppen er strategisk viktig for Norge. Etter kabelbruddet i fjor, er det kun én sjøfiber som binder Svalbard til fastlandet. Satellittt-kommunikasjon er blitt reserveløsningen, som i alle fall gir en viss datakommunikasjon og tilgang til tale og data.

Hun nevnte for øvrig også lavbanesatellitter som noe som kan gi bredbånd og mobildekning til de få som i dag ikke nås av de kommersielle aktørenes infrastruktur.