Hvem sikrer vedlikehold av fibernettene?

Han vil ta med seg spørsmålet opp på scenen til talerne på konferansen Fibermagi 2023 som Fiberforening.no holder 16. mars i Oslo. Blant andre vil han utfordre statssekretær Gunn Karin Gjul i kommunal- og distriktsdepartementet til å snakke om fiber som kritisk infrastruktur.

Slåtten vil opp av grøfta, billedlig talt, for det er selvsagt i grøftene rundt om i landet de 80 medlemmene i foreningen bygger fibernett.

– I mange år har vi diskutert graveforskrifter, distribusjon og dekning. Nå begynner den jobben å bli ferdig i store deler av landet. Jeg mener det nå er viktig å tenke på kvaliteten på det som ligger i bakken og henger i stolpene. Det Fibermagi og fiberforeningen konsentrerer oppmerksomheten på nå er hvordan fibernettet skal driftes og vedlikeholdes, sier Slåtten.

Kritisk infrastruktur

Han sammenlikner fibernettet med annen kritisk infrastruktur som vann, vei og strøm, og ønsker ikke at vedlikeholdet av fibernettet skal følge samme spor som de andre infrastrukturene.

– På konferansen vil jeg snakke om at vi i ett av verdens rikeste land, med masse naturlig kraft, har klart å skape et etterslep på utviklingen av strømnettet. Det gjør at vi ikke er i stand til å håndtere den elektrifiseringen av samfunnet som vi er på vei inn i, sier Slåtten.

Med vann-nettet er det samme sak. Opp mot 40 prosent av vannet forsvinner i lekkasjer, ifølge Slåtten. Storbyen Oslo har sårbar vannforsyning, og det bygges nå for å sikre byen bedre tilgang på vann, et mangeårig prosjekt.

– Med strøm, vann og vei i tankene stiller jeg spørsmål ved infrastrukturen for bredbånd. Hvordan skal vi sikre at bredbåndet blir vedlikeholdt forbilledlig fram mot 2050, eksempelvis. Min påstand er at vi som bor her i landet vil være mer avhengig av bredbånd i framtida enn i dag, sier Slåtten.

Hvem eier lokale fibernett i 2050?

Han vil at samfunnet skal sikre at privatpersoner og bedrifter skal ha mulighet til å konsumere og utvikle tjenester på infrastrukturen også om 20-30 år.

– På toppen av dette alvorlige temaet har vi krigen i Ukraina som gjør at sikkerhet er blitt enda mer relevant. Det gjør også at det kan hende man er moden for å løfte diskusjonen nå. Jeg tror dette er viktig for velferdssamfunnet Norge, sier Slåtten.

I dag leser vi stadig vekk om oppkjøp av lokale og regionale bredbåndsnett. Slåtten skisser opp en situasjon der alle bredbåndsnett i landet blir kjøpt av tre-fire store aktører, noen med utenlandske investorer.

– Om eierstrukturen endrer seg, hvem vil være best skikket til å videreutvikle de regionale nettene fram mot 2050, spør Slåtten, som er spent på hva myndighetene har å si om problemstillingene de drar opp.