IKT-Norge: – 400 mill. er et bittelite skritt i riktig retning

IKT-Norge-leder Øyvind Husby peker på at økningen i bredbåndsstøtten er omtrent på samme nivå som i fjor, korrigert for prisstigning. Han trekker også fram at 400 millioner kroner i bredbåndsstøtte samtidig er mindre enn det regjeringen selv foreslo i fjor. Den gang var forslaget til støtte i statsbudsjettet for 2023 på 427 millioner kroner. Dette ble kuttet med 50 millioner kroner gjennom forhandlingene om regjeringsplattformen med SV.

– Det er viktig at ikke tilsvarende skjer i år, og det er viktig at ikke økningen blir dekket inn med kutt i andre bevilgninger innen IKT. Det er også verdt å merke seg at Sverige har en helt annen satsing, med 1 milliard kroner i år, og 1,6 milliarder kroner i 2024 og 2025, sier Husby.

Inside Telecom har bedt en rekke aktører om kommentarer til nyheten fra torsdag 7. september om at regjeringen i statsbudsjettet for 2024 foreslår 400 millioner kroner i støtte til bredbånd på steder der de kommersielle aktørene ikke finner det lønnsomt nok å bygge ut.

Dyrere for hvert år

Konserndirektør for telekom i NTE, Odd-Eirik Grøttheim, skriver i en epost til Inside Telecom at de mener en støtte på 400 millioner kroner for 2024 er positivt og vil bidra til regjeringens mål i Hurdalsplattformen. Målet der er å «sikre at alle husstander der det bor fastboende skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd innen 2025».

– For å nå målet om høyhastighetsbredbånd til alle må det bevilges midler på samme nivå i flere år fremover. Vi må huske at de husstandene som nå mangler bredbånd, er de det er dyrest å bygge ut til, sier Grøttheim, og legger til:

– Flere av de prosjektene vi ser på nå har en investeringskostnad per kunde på godt over 100.000 kroner, skriver han.

Om hele potten på 400 millioner skulle gått til så dyre prosjekter, ville det gitt bredbånd til rundt 4000 husstander. Summen holder sannsynligvis til langt flere husstander enn det, fordi det også vil komme til penger fra fylker, kommuner, næringsliv og husstandene selv. Tidligere har det vært en tommelfingerregel at støttebeløpene har utløst investeringer på tre-fire ganger summen, men det er sannsynlig at dette ikke vil skje i like stor grad i utbyggingen av bredbånd med høy hastighet til de siste 100-150.000 husstandene.

NTE mener også det er viktig at alle husstander får tilgang til fiber og mobilnett i et beredskapsperspektiv.

Stortingets ambisjon krever mer penger

Moderniseringsdirektør Arne Q. Christensen i Telenor skriver til Inside Telecom at de har vært tydelige på at det er en stor utfordring å nå Stortingets ambisjon med det nivået som tilskuddet har ligget på.

– Vår anbefaling har vært at myndighetene burde sette av 1 milliard i året for å ha en mulighet til å nå sitt mål om at alle skal ha tilgang til minst 100 Mbit/s i 2025, sier Christensen.

Han understreker at det selvfølgelig er positivt at det kommer en økning i 2024, men at politikerne må ta inn over seg at de ikke klarer å nå sin egen ambisjon med nåværende nivå. – Målet skyves ut i tid.

– Fremover blir det viktig å se på hvordan man kan legge til rette for raskere utbygging og bruk av mobilbaserte løsninger. I dag er det uklart hvor strengt Nkom vil praktisere kravene til en 100 Mbit/s tjeneste levert på mobil. Det kan påvirke både tempoet og utbyggingskostnadene mye, sier Christensen.

En marginal økning

Daglig leder Ola Børke i Eidsiva Bredbånd sier det er et positivt signal at regjeringen ønsker å satse mer på bredbånd.

– Den praktiske utfordringen er at det blir dyrere og dyrere per husstand å bygge for å komme til 100 prosent, og da fremstår dette som en marginal økning. Vi lykkes ikke med å bygge til alle innen 2025 med denne marginale økningen av offentlig støtte, skriver han.

Børke peker også på at det er usikkerhet knyttet til den varslede reguleringen, og at dette til sammen kan bidra til en uønsket «bremse-effekt» på veien mot 100 prosent dekning.

– Den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å bygge høyhastighetsbredbånd til alle er godt dokumentert, og Eidsiva ønsker å bidra til at målet om fiber til alle nås raskt. Det er ikke komplisert, men dyrt på grunn av at områdene vi bygger i er svært spredtbygd, sier Børke.

Alt som gir mer bredbånd er bra

Kommunikasjonssjef Andreas Veggeland i Lyse, sier de er generelt positive til alle tiltak som kan bidra til utbygging av mer digital infrastruktur i Norge.

– Bredbåndsstøttemidlene har historisk utgjort en svært marginal del av det de kommersielle aktørene har investert av egne midler for å bygge ut bredbånd, men alle monner drar. Av Lyses historiske bredbåndsinvesteringer er fordelingen over 98 prosent egne midler, under 2 prosent subsidier, skriver han.

– Lyse er ellers glade for at regjeringen understreker viktigheten av at alle skal få tilgang til godt bredbånd. Det er vi veldig enige i, og vi gjør det vi kan for å bidra til å oppfylle dette målet. Vel så viktig som bredbåndsstøttemidlene, blir det essensielt for myndighetene framover å sørge for gode og forutsigbare rammevilkår for aktørene som bygger ut og drifter den digitale infrastrukturen, skriver Veggeland.