Konkurransetilsynet: Ny regulering kan gi billigere bredbånd. Frykter lavere investeringer

– Dersom flere selskaper med sterk markedsstilling blir pålagt å gi konkurrenter tilgang til nettet sitt kan det øke konkurransen, gi forbrukerne flere alternativer og bidra til lavere priser på bredbåndstjenester, skriver tilsynet i en høringsuttalelse til forslaget til ny regulering.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) foreslår grep som skal bidra til økt konkurranse om leveranse av bredbåndsprodukter i Norge. I dagens regulering er Telenor utpekt som den eneste aktøren med sterk markedsstilling i et nasjonalt marked, og på denne bakgrunn pålagt å åpne opp sine bredbåndsnett for konkurrerende aktører.

Gir flere alternativer

Nkom har nå identifisert ni ulike bredbåndsaktører med sterk markedsstilling i 12 regionale markeder ulike steder i landet, som de vurderer å pålegge særlige plikter for å sikre økt konkurranse.

– Mange norske bredbåndskunder har i dag ingen alternativer til sin eksisterende leverandør. En ny regulering vil kunne gi forbrukerne flere valgmuligheter og lavere priser på bredbåndstjenester, sier Kristjan Ryste, økonom og seniorrådgiver i Konkurransetilsynet.

I høringsuttalelsen skriver Konkurransetilsynet at en plikt for flere bredbåndstilbydere til å tillate at andre tilbydere leverer tjenester i deres nettverk kan påvirke bredbåndstilbydernes atferd i markedet, utover hensikten om å gi økt konkurranse i regulerte nett.

Frykter mindre investeringer i bredbånd

– Effekten av regulering er avhengig av flere konkurransemekanismer. Eksempelvis kan tilbydernes insentiver til videre utbygging av egen infrastruktur, samt strategiske beslutninger for geografiske satsningsområder, bli påvirket, skriver tilsynet, som frykter mindre investeringer fra bredbåndsaktørene:

– Sett fra tilbyderes ståsted kan for eksempel en forpliktelse om å gi konkurrerende aktører tilgang til egen infrastruktur, redusere den forventede lønnsomheten av videre utbygging i det regulerte markedet. Regulering kan føre til en lavere grad av investering fra aktører med sterk markedsstilling. Tilsvarende kan også tilbydere som ikke er regulert, få reduserte insentiver til videre utbygging, dersom disse erfarer usikkerhet knyttet til om utbyggingen vil medføre fremtidig regulering hvor de eksempelvis blir pålagt å gi konkurrerende aktører tilgang til egen infrastruktur, skriver tilsynet.

Til slutt i høringsuttalelsen under streker Konkurransetilsynet at det blir viktig å følge med på hvordan markedet responderer på kommende endringer i reguleringen. Konkurransetilsynet understreker behovet for evaluering av hvorvidt reguleringen virker etter sin hensikt.