bredbånd
Mener Norge må være en global data-aktør
Regjeringen mener datalagringsindustrien kan sikre Norge en global stemme. Men da må hindringene ryddes av veien, slik at industrien kan blomstre.
«Vi har et effektivt kraftmarked, god forsyningssikkerhet, kjølig klima og høyt utdanningsnivå. Gjennom flere grep forsøker regjeringen nå å øke investeringslysten hos store dataaktører».
Slik starter et debattinnlegg signert samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen som ble publisert i Fædrelandsvennen 11. mai.
Dagen etter fulgte statssekretær Reynir Jóhannesson i Samferdselsdepartementet opp under et møte med flere representanter fra telebransjen.
– Vi trenger å identifisere hva vi kan bidra med for å få fart på datasentersatsingen. Hvis Norge skal være på kartet i fremtiden, må vi være en del av Internetts globale infrastruktur, sa Jóhannesson.
Han frykter Norge kan tape innflytelse internasjonalt dersom det ikke satses målrettet nå.
– Dersom ingenting er lagret i Norge om 10, 20 eller 40 år, hvis vi ikke er en av spillerne i dette markedet, kommer vi til å ha lite vi skulle ha sagt på flere viktige samfunnsområder. Internett blir jo ikke mindre viktig i årene som kommer. Skal vi ha en stemme i den globale diskusjonen de neste ti årene, må vi ha en del av denne industrien i Norge, sa statssekretæren.
Ting er ikke på stell
Regjeringen ser på datalagringsindustrien som en mulighet til å skape nye arbeidsplasser. Jóhannesson tror i tillegg på flere positive ringvirkninger.
– En bevisst satsing kan gi arbeidsplasser, studieplasser og kompetanseutveksling på mange nivåer. I Sverige ser vi tydelig hvordan industrien får en positiv effekt på universitetsmiljøene.
Men i dag er vi ikke der, til det er hindringene for mange. Jóhannesson understreker at det må bli enklere enn i dag for internasjonale aktører å etablere datasentre i Norge. Han mener de utenlandske aktørene ikke etterlyser mer kapasitet, men enklere løsninger. Kapasiteten finnes, den er bare ikke tilgjengelig nok.
– Gjennom vår kartlegging har vi sett at systemet ikke fungerer optimalt. Når internasjonale aktører kommer til Norge, oppleves løsningene våre som komplekse. Drar de derimot til Sverige, trenger de bare å liste opp behovene sine, og så møtes de av en enkelhet vi ikke kan konkurrere mot. Systemene våre er for oppstykket, sa Jóhannesson.
Debatten raser
I kjølvannet av regjeringens kartlegging og innsats på området, har det de siste dagene gått en debatt om hvor skoen trykker. Green Mountain, som bygger og drifter datasentre, har anklaget Telenor og Broadnet for å hindre internasjonale etableringer i Norge.
– I realiteten er det duopol på hovedstrekk av mørk fiber i Norge. Og når begge tilbyderne, Telenor og Broadnet, i praksis har stanset å selge mørk fiber, er det ødeleggende for alle som vil drive datasenter i Norge, sier salgsdirektør i Petter Tømmeraas i Green Mountain ifølge Telecomrevy.no.
Broadnet har parert med å si at det ikke finnes et kommersielt attraktivt marked for mørk fiber i Norge. Ifølge administrerende direktør Martin Lippert i Broadnet, er nesten all fiber over lange strekk i Norge bygd for lenge siden. Derfor er kapasiteten i disse ganske beskjedne, og det er ingen som har bygd nye, store «motorveier» over lange avstander. De tekniske forutsetningene gjør det ineffektivt å drifte store bredbåndsnett, og det er liten etterspørsel og lav betalingsvilje, sier Lippert til Telecomrevy.no.
Telenor sier på sin side at selskapet gjerne samarbeider med datasentrene om utbygging av mørk fiber, men at investeringene ikke kan gjøres på lykke og fromme. Selskapet legger til at det per i dag ikke har kapasitet til å levere det en tung, internasjonal aktør krever av fiberkapasitet, men at det er mulig å bygge ut fiberkapasitet like fort som det kan bygges nye datasentre.
Snakker med ordførerne
Reynir Jóhannesson mener regjeringens intensjoner ikke kan misforstås, og viser til at el-avgiften er senket for datasentre på fem megawatt. Enkelte har ment at denne terskelen er satt for høyt – til dette repliserer Jóhannesson at lempelser diskuteres også for de mindre strømkrevende sentrene.
– Vi må finne ut av alle tingene sammen, slik at markedet kan håndtere disse spørsmålene på en god måte i løpet av 2016 og 2017. Vi må rett og slett være profesjonelle når vi møter de utenlandske aktørene, mener statssekretæren.
I møtet med bransjen la han til at regjeringen jobber med spørsmålene om ytterligere fiberkapasitet inn og ut av landet, og at innsatsen også finner sted på lokalt plan.
– Lokale myndigheter må også være proffe, og møte interesserte aktører med gode reguleringsplaner og attraktive tomter, sa Jóhannesson.