Mikrotrenching har 90 prosent mindre klimautslipp enn vanlig grøftegraving

Arendalsuka: Otte og IKT-Norge står bak undersøkelsen som er støttet økonomisk av en rekke aktører i bransjen, blant andre Globalconnect, Eidsiva, Telenor og Lyse.

Det er lett å oppsummere konklusjonen fra panelet: Bruk av rett teknologi og ens praksis er en vinn-vinn-situasjon for både klima, miljø og bredbåndskundene.

Valentin Vandenbussche i Endrava har gjennomført undersøkelsen, og presenterte den på ett av IKT-Norges mange arrangementer under Arendalsuka mandag 15. august 2022.

100 meter fibergrøft

Funnene er sannsynligvis egnet til å overraske mange, men ikke panelet som drøftet resultatene. Ledet av Mali Hole Skogen, teknologi- og bærekraftsdirektør i IKT-Norge debatterte analytiker Torgeir Waterhouse i Otte, Lyse Invest-sjef Jon Birger Ellingsen, regionleder Kristian Bleken i entreprenøren Laje, statssekretær Gunn Karin Gjul og kommunikasjonsdirektør Christian Kamhaug i Globalconnect.

Vandenbussche eksemplifiserte sine undersøkelser til 100 meter fiber. Med noenlunde vanlig gravemaskingrøft tilsvarte CO2-regnskapet for den svært korte strekningen en flytur tur-retur New York.

Om det i stedet ble brukt mikrotrenching, altså der man sager en noen centimeter bred slisse i asfalt, tilsvarer CO2-regnskapet en flytur Oslo-Molde. En vei!

Vandenbussche understreket at dette er foreløpige tall og at det han presenterte under Arendalsuka er første versjon av studien. Planen er å skaffe enda bedre faktagrunnlag for å belyse miljøregnskapet ved utrulling av fiber seinere. Da ønsker han å gå dypere inn i sammenlikninger av ulike metoder for framføring av fiber og de høyst ulike klimaavtrykkene de gir.

– Snart ferdige?

– Det er forløsende å lytte til Valentin. Jeg har jobbet med dette i femten år og håper vi snart kan være ferdige. Kommunene må tillate mikrotrenching, som gir det minste avtrykket på klimaet, er billigere og gir mer fiber for pengene, sa Waterhouse.

Jon Birger Ellingsen i Lyse Fiberinvest konstaterte at tallene i studien stemte ganske bra med tallene de selv ser.

– For fem års tid siden fikk vi en ny forskrift som skulle lande dette graveregimet. Men ganske mange kommuner valgte å gjøre som de selv ville. Eksempelvis krever noen 60 centimeters dybde, mens veilederen sier 40 cm. Det har svært store konsekvenser for kostnadene ved graving, i og med at ei grøft har V-form, påpekte Ellingsen.

Statssekretær Gunn Karin Gjul (AP) i kommunal- og distriktsdepartementet understreket regjeringens ambisjon om å rulle ut fiber til hver nes i landet, og sa undersøkelsen er musikk i ørene deres.

– I tillegg til våre mål om fiber til alle, har vi ambisiøse klimamålsettinger. Dette passer med bredbåndsmålene. Når dette arbeidet er ferdig, håper jeg vi kan se hvordan målene nås best, sa Gjul.

Vinn-vinn-situasjon

Hun la til at arbeidet med å gi et bedre faktagrunnlag for ulike typer fiberutrulling kan gi kommunene oversikt over hvordan ting kan gjøres på en enklere måte, med mindre inngrep.

– Jeg tenker at dette er en vinn-vinn-situasjon for alle sammen. Det er ikke bra for kommunen eller fylket som grunneier å ha større inngrep enn det som er nødvendig, sa hun og håpet på et samarbeid med lokale myndigheter om å finne fram til gode løsniner på framføring av fiber.

Kristian Bleken i Laje var heller ikke særlig overrasket over hvor mye billigere 100 meter mikrotrenching var i forhold til grøftegraving, men slo også et slag for utbygging av fibernett langs strømnettet, i lufta. Han pekte for øvrig også på at elektriske gravemaskiner etter hvert vil pynte på klimaregnskapet til fiberutbyggingen. De trengs bare litt bedre ladeinfrastruktur først.

Mindre maskiner rundt ungene

Både Bleken og Waterhouse pekte også på at bruk av mikrotrenching i boligstrøk har en fordel i at det blir mindre store gravemaskiner og lastebiler som kjører fram og tilbake blant skoleunger og andre mye trafikanter.

– Trenching benytter små maskiner med mye håndarbeid rundt. Det er sikrere for folk i nærheten, sa Bleken.

Jon Birger Ellingsen benyttet også anledningen til å peke på de store summene teleselskapene bruker på investeringer hvert år. Om aktørene får bruke billigere metoder for framføring av fiber, vil det bli mer penger til å gi fiber til flere. Mer fiber for hver krone, rett og slett.

Moderator Mali Hole Skogen lovte å samle aktørene til høsten for å fortsette drøftelsen av funnene i rapporten.

Om rapporten

I regnskapet har de sett på både direkte og indirekte utslipp fra utrulling av fiber. Direkte utslipp er eksempelvis drivstoff til maskiner på anleggsplassen, mens indirekte utslipp er produksjon av materialene og transport. Eksempelvis er det mange steder krav til at massene som graves opp må fraktes ut av området og nye jordmasser må kjøres inn.

Bildene som følger denne artikkelen oppsummerer regnestykkene, men forskjellene er altså at 100 meter grøft med gravemaskin gir tilsvarende 920 kilo CO2-utslipp, mens den samme grøfta med mikrotrenching gir tilsvarende 50 kilo CO2-utslipp.