bredbånd
Nextgentel vil ha åpen – og regulert – fiber
Nextgentel-sjef Trond B. Larsen har ingen tro på at bransjen kan regulere seg selv.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet jobber for tiden med en markedsundersøkelse som skal munne ut i ny regulering av bredbåndsmarkedet, sannsynligvis en gang i 2023. I den forbindelse har daværende Telenor Norge-sjef Petter-Børre Furberg i et leserinnlegg her i Inside Telecom ønsket seg en frivillig regulering, og oppfordret til «Dugnad for minimumsregulering».
Også Globalconnect/Homnet har tatt til orde for konkurranse på tjenester i nettene og fremmet under Arendalsuka tanken om at Nkom kan sette en frist for bransjen til å ordne reguleringen sjøl.
Den største av bredbåndstilbyderne i landet uten egne kabler er Nextgentel. De leverer sine bredbåndstjenester ved hjelp av Telenors fiberaksesser og via Telias trådløse bredbånd. Nextgentel samarbeider med RiksTV, men har selv ingen TV-løsning. Råstoffet til Nextgentel er dermed andre aktørers infrastruktur. Eller rettere sagt, tilgangen til denne infrastrukturen. De vil gjerne ha et større marked enn Telenors ca. 400.000 tilgjengelige fiberaksesser, og da spesielt kunne selge tjenester til Altibox-samarbeidets over 811.000 bedrifter og husstander over hele landet.
Trond Bjorøy Larsen er relativt fersk sjef i Nextgentel, men når det gjelder å selge tjenester på andres infrastruktur, har han erfaring, blant annet fra Fjordkraft.
– Altibox-nettet er større enn Telenors, og bør reguleres. Vi har ikke tro på at bredbåndsbransjen kan regulere seg selv, sier Larsen.
Holder de nettløse som gisler
Han mener diskusjonen om bredbånd til de 100.000-150.000 siste husstandene uten bredbånd med høy hastighet her i landet holder hele markedet som gisler, fordi de store utbyggerne sier investeringene vil gå ned om de ikke har et monopol på å levere tjenester på infrastrukturen de bygger.
– Vi er enige med vår konkurrent Globalconnect/Homenet om at markedet er mer enn modent for åpne nett. Vi er også enige med Telenor om at vi må ha en modell der aktørene velger forretningsmodeller som både tar hensyn til kundenes ønske om valgfrihet og myndighetenes ønske om bærekraftig konkurranse, sier Larsen, og legger til at de også er enige i at det aller beste hadde vært at markedet kunne regulert seg selv.
Selvregulering vil ikke fungere, mener Larsen, som tror en sterk regulering er nødvendig i starten, og at myndighetene gradvis slipper opp reguleringen – dog med noen rammer slik at det blir det han kaller en «sunn balanse» mellom valgfrihet for kunden, sunne marginer for tjenesteleverandørene og bærekraftige nok marginer til at utbyggerne av nettene får avkastning på sine investeringer.
Overmodent for åpne nett
– Vi mener bransjen er overmoden for åpne nett. Selv om Telenor i dag er regulert, er det ikke slik at alt fungerer prikkfritt, sett fra vår side. Vi har skrevet brev til Nkom og bedt dem om å se på dette at det er operatørsperrer på ruterne, eksempelvis. Det gjør det vanskelig og tidkrevende å overta en kunde, og det er lite bærekraftig å måtte sende ut nytt utstyr til sluttkundene når ruterne står der, bundet til Telenor, sier Larsen.
I det hele tatt har han ganske mye på hjertet når vi først tar en prat om emnet.
Dersom nettene åpnes ønsker han seg blant annet enkle og tydelige måter å organisere tilgangen på. I dag klager han på at det kan ta en uke å få Telenor til å gjøre hastighetsendringer for en kunde, noe Larsen mener burde kunne skje øyeblikkelig. Selv om han ikke er helt fornøyd, understreker han at Nextgentel har et godt samarbeid med Telenors grossistvirksomhet.
I prinsippet er alle aksesser som er etablert ved hjelp av offentlig støtte tilgjengelig for alle som vil levere tjenester. Nextgentel forteller at de har gjort noen forsøk for noen år siden på å selge på andre nett enn Telenor til slike kunder, men at det viste seg så pass komplisert teknisk og organisatorisk at de ganske raskt fant ut at vinninga gikk opp i spinninga. I 2013 omtalte Inside Telecom denne utfordringen, som enkelte ønsket å løse ved at alle som mottar offentlig støtte kobler seg til ett punkt i Norge der andre tjenesteleverandører kan koble seg til. Det skjedde ikke den gang.
Ønsker forbud mot «win-back»
Larsen ønsker seg også et forbud mot det som kalles «win-back», altså der den bredbåndstilbyderen som mister en kunde ringer kunden og vinner henne tilbake med et godt tilbud, før kunden i det hele tatt har skiftet leverandør.
– Modellen kan hentes fra mobilbransjen, der et win-back-forbud har gitt sunnere konkurranseklima, sier Larsen.
Han har tidligere også jobbet i bankvesenet, og peker på at de der ikke har lov til å rabattere «bundlete» produkter sammen, eksempelvis forsikring og banktjenester. I bredbåndsbransjen er det derimot svært vanlig å levere en rabatt når man kjøper både internett-aksessen, TV, strømming og andre tjenester. Larsen er helt klar på at han tviler veldig sterkt på at det kommer noe forbud mot bundling i bredbåndsbransjen, selv om det at 89 prosent av kundene både kjøper TV og internett gir en betydelig innlåsningseffekt og skjuler hva du egentlig betaler for de ulike produktene.
I høringen om den nye markedsundersøkelsen er det, ifølge Larsen, bare Nextgentel og Homenet/Globalconnect som ønsker at reguleringen skal ta utgangspunkt i konkurransen i den enkelte landsdel.
– I andre bransjer kommer konkurransemyndighetene med regulering om man har mer enn 40-45 prosent markedsandel. Slik bør det være også i bredbånd, mener han.
I tillegg til Telenor selger Nextgentel også sine innholdstjenester til 5-6 andre mindre fiberpartnere. Å skulle forhandle tekniske og kommersielle avtaler med alle fibernett for å kunne tilby tjenester, ser han ikke som mulig, og ønsker klare regler for hvordan det skal være mulig å levere dersom nettverkene åpnes, både når det gjelder det tekniske og prisene.