Nkom deler Norge inn i 22 geografiske markeder. Regulerer 9 aktører

Nkom gjennomfører nå nasjonal høring av markedsanalyse for bredbåndsmarkedet. I markedsanalysen har Nkom kommet til at sluttbrukermarkedet for standardisert bredbånd omfatter bredbåndsprodukter basert på fiber, HFC (kabel-TV-nett) og fast trådløst bredbånd (FTB) i 4G og 5G mobilnett. Fra dette sluttbrukermarkedet har Nkom utledet ett grossistmarked som omfatter grossistprodukter basert på fiber, HFC og FTB. Dette betegnes som grossistmarkedet for tilgang til faste aksessnett.

Videre har Nkom gjennomført en geografisk analyse av konkurransesituasjonen i alle landets 356 kommuner. Dette har resultert i at landet blir delt inn i 22 geografiske markeder. Hvert av disse markedene er analysert for å identifisere om det finnes en tilbyder med sterk markedsstilling i det geografiske markedet.

Nkom har funnet tilbyder med sterk markedsstilling i 12 av de 22 geografiske markedene. I alt 9 tilbydere blir nå varslet om at de vil bli utpekt som tilbyder med sterk markedsstilling.

Telia slapp unna regulering

Analysene konkluderer med at det finnes tilbydere med sterk markedsstilling i 12 av de geografiske markedene. Listen nedenfor viser hvilke tilbydere som har sterk markedsstilling i hvert av disse 12 geografiske markedene:

• Altifiber AS: Indre Agder og Dalane

• Eidsiva Bredbånd AS: Innlandet

• Enivest AS: Sunnfjord og Nordfjord

• Haugaland Kraft Fiber AS: Sunnhordland og Haugalandet

• Lyse Fiber AS: Stavangerområdet

• NTE Bredbånd AS: Nordlige del av Trøndelag

• Signal Bredbånd AS: Sørlige og midtre del av Nordland

• Telenor ASA: Kystkommunene i Vestfold og Telemark, Kysten fra Kragerø til Kristiansand, Bergensområdet, Trøndelagskysten

• Viken Fiber AS: Drammensområdet

Den store bredbåndsleverandøren som ikke blir regulert noe sted, er Telia. Det er for øvrig verd å merke seg at Sju av de ni aktørene er del av Altibox-partnerskapet og får sine innholdsleveranser for TV derfra. Enivest har Telia som TV-innholds-leverandør, mens Telenor har sitt eget TV-innhold.

Endring i første kvartal 2024

I dokumentene skriver Nkom at de tar sikte på å utpeke tilbyderne med sterk markedsstilling, og som dermed må slippe til konkurrenter med tjenester i sine nett, i løpet av første kvartal 2024.

Nkom skriver at de etter gjeldende ekomlov kan pålegge følgende plikter på en tilbyder med sterk markedsstilling:

• Plikt til å gi tilgang til anleggsinfrastruktur

• Plikt til å gi tilgang til nett og -tjenester

• Plikt til å tilby tilgang til regulerte priser

• Plikt til offentliggjøring og standardtilbud

• Plikt til ikke-diskriminering

• Plikt til å opprette regnskapsmessig skille

• Plikt til å innføre funksjonelt skille

Samtidig påpeker Nkom at den nye Ekomloven åpner for at tilbydere med sterk markedsstilling, som alternativ til å bli pålagt plikter av Nkom, vil kunne legge frem et tilbud som åpner for å gi grossisttilgang til dere nett på nærmere bestemte vilkår.

– Muligheten til å forplikte seg på denne måten innebærer at tilbydere med sterk markedsstilling i større grad vil kunne påvirke vilkårene for sin virksomhet. Dette gjelder for eksempel vilkår knyttet til aktuelle tilgangspunkter i nettet, pris for tilgangen, offentliggjøring av opplysninger om tilbudet og ikke-diskriminering. Tilbudet kan også inneholde mekanismer for konflikthåndtering som skal løse eventuelle problemer som oppstår mellom grossisttilbyder og grossistkunde i avtaleperioden, skriver Nkom.

Betaler for mye for internett

I en serie lokale og en nasjonal pressemelding i forbindelse med høringen skriver Nkom at de mener folk betaler for mye for internett. Analysen av bredbåndsmarkedet har pekt på klare utfordringer med lav konkurranse og liten mulighet for at kundene selv kan velge bredbåndsleverandør, skriver Nkom i meldingen.

– Når det er liten konkurranse om kundene, fører det til høyere priser og sannsynligvis dårligere tilbud, sier direktør for Nkom, Pål Wien Espen.

Nedleggelsen av Telenors kobbernett har ført til en endret situasjon i markedet, og Nkom mener det i flere deler av landet er enkeltaktører som har for stor makt, og at bredbåndskundene der har for få valgmuligheter. For å øke konkurransen vil myndighetene pålegge disse aktørene å tillate at andre bredbåndsleverandører leverer tjenester i deres nettverk.

– Vi har gått fra å se Norge som ett nasjonalt marked til nå å bestå av 22 regionale markeder. For 12 av disse markedene peker Nkom på selskaper som har en sterk markedsstilling, og som da ligger an til å måtte åpne sine nett for konkurrenter. I 10 regionale bredbåndsmarkeder peker vi ikke på selskaper med sterk markedsstilling, og vil derfor ikke pålegge tilgangsplikt her. Vi mener likevel at konkurransen vil øke også her, sier Espen.

Høringsdokumentene kan du lese her.

Nå har bransjen sommerferien og litt av høsten til å komme med sine innvendinger innen 15. september.

Inside Telecom kommer naturligvis tilbake med mer om høringen seinere.