Nkom-sjefen: – Omsider! Gledelig med departement for digitalisering

To dager etter at Karianne Tung var kunngjort som ny digitaliserings- og forvaltningsminister mandag 16. oktober arrangerte Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) sin årlige konferanse Nkom agenda. Hun hadde ikke fått stokket kalenderen sin kjapt nok til å delta på konferansen, men hilste forsamlingen via et kort videoopptak. Der sa hun blant annet at hun gledet seg til å møte bransjen ved første anledning.

Naturlig nok hadde hun ikke den helt store programerklæringen å komme med, men nevnte digitalisering som mulighet til å gjøre livene til folk enklere og bedre. Teknologien og bransjen blir viktig for å finne løsninger på store utfordringer som klimakrisen, fornyelse av offentlig sektor, nye etiske utfordringer med ny teknologi som kunstig intelligens og utfordringer ved å få alle med når mer av samfunnets tjenester digitaliseres.

Fram til nyttår jobber hun som minister i Kommunal- og distriktsdepartementet, men fra nyttår tar hun over et departement der rundt 130 ansatte fra Kommunal- og distriktsdepartementet vil følge med. Hun blir også sjef for underliggende etater som Nkom.

Utfordringene for bransjen – og regulatøren

Nkom-sjefen sa han er glad for at regjeringen har sett det gjennomgående behovet for noen som styrer og gir retning på digitalisering. Han håper regjeringen setter ambisiøse mål.

– Jeg har trua. Dette blir bra, selv om utfordringene er mange, sa han.

Espen pekte på undersøkelser som viser at vi vil bli stadig mer avhengig av digitale tjenester i dagliglivet. Vi trenger rett og slett maskinene fordi det blir for få hender i arbeid.

– En av fem mener det er vanskelig å ta i bruk digitale tjenester. En fjerdedel har opplevd digital svindel i en eller annen form. Årlig svindles det for enorme summer. Halvparten er sosial manipulasjon, sa han, og skisserte noen av problemstillingene Nkom plundrer med for tida:

Høringer om bredbånds- og mobilmarkedet, er fast trådløst bredbånd en del av fibermarkedet? Hva med satellittene, både de som er der og de som kommer. Hva gjør de med markedene? Spurte Espen og slo fast at Lyses kjøp av Ice er en viktig endring av markedet, uten at Nkom helt er sikker på hvordan, foreløpig.

De siste bredbåndskundene

Espen reklamerte også for et frokostseminar 2. november der de inviterer til debatt om utbyggingen av bredbånd til de som ikke har skikkelig bredbånd i dag. Over 90 prosent av husstander og bedrifter har tilgang til gigabit-hastigheter, selv om akkurat gigabithastighet ikke er noe mål for norske myndigheter i dag. En rekke av høringsuttalelsene som Nkom har mottatt til markedsanalysen, eller Åpne nett-høringen, som vi kaller den, peker på at EU på dette området er mer ambisiøse enn Norge.

Nkom-sjefen sier de er svært opptatt av å forstå markedet, og derfor har vært på reise til bredbåndsoperatører rundt om i landet. Noe av poenget hans er å unngå at de nye reguleringene som kommer vil favorisere de sterkeste aktørene.

– Vi er avhengig av at bransjen jobber sammen med oss. I bredbåndsmarkedet blir det viktig å finne tekniske løsninger for å bytte bredbåndsleverandør som virker, sa han.

Ønsker samhandling på tvers

Espen hadde også noen råd til den nye ministeren – eller slik tolket vi adressen for å ønske seg en annen måte å jobbe på.

– Myndighetene må jobbe mer tverrfaglig enn i dag. Samhandlingsprinsipper burde være styrende. Jeg håper et eget departement vil gi en helhetlig tilnærming. I tillegg til dette må myndighetene jobbe godt sammen med bransjen, sa Espen som ønsker til livs prosesser som han mener går alt for sakte. Han pekte på at reguleringssaker kan versere i årevis, på grunn av ankemuligheter.

– Markedet trenger raske avklaringer. Jeg håper på mer samhandling mellom myndigheter og bransje. Jeg ønsker også mer selvjustis i bransjen, gode løsninger uten tunge vedtaksprosesser i enhver sammenheng, sa han, og la til at dette betyr å gi og ta for alle aktører.