Nkom vurderer slutt for kringkasting via bakkenettet i 2030

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet spår om framtida for frekvensbruk og ber bransjen om innspill.

– Økt etterspørsel etter mobildata gir økt behov for mer spektrum, konstaterte frekvensdirektør John-Eivind Velure i et innlegg under Nkom agenda i Kristiansand onsdag 19. oktober.

Han fortsatte med å konstaterer at dette har vært sant i mange år og er en trend som fortsetter når vi nå legger mer og mer av viktige tjenester i de offentlige mobilnettene. Andre overskrifter i rapporten er behov for å dele på frekvenser, blant annet til Forsvaret og å finne nytt hjem for lydbransjen, som i dag bruker ledig plass i kringkastingsfrekvenser.

Peker på kringkasting

Rapporten som Velure og kollegaene i Lillesand ønsker tilbakemelding på, finner du her (nederst i pressemeldingen), og frisen for å sende innspill er allerede 16. november.

Når mobilbransjen skal få hånd om nye frekvensressurser, er det noen som må ut, og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har igjen pekt på kringkasting. Frekvenstillatelsen som benyttes til kringkasting via bakkenettet, forvaltet av NTV, går ut i 2030, og Velure gikk langt i retning av å si at den tillatelsen ikke bør fornyes.

– Bruken av det digitale bakkenettet har hatt nedgang over flere år. EU er enige om må frede bakkenett til 2030, minst. Er det behov for frekvenser til TV-bakkenettet etter 2030, spurte Velure, og svarte selv at i deler av verden vil det være et stort behov, i andre deler av verden er det ikke det.

214 MHz brukes til TV

TV-frekvensene er ressursene mellom 470 og 684 MHz, et frekvensområde som egner seg til å levere både mobildekning innendørs og i store arealer, fordi signaler i disse lave frekvensene vandrer langt i terrenget.

For Norges del mener Velure det er høyst aktuelt at i alle fall deler av TV-frekvensene blir tilgjengelig for bruk til mobilformål etter 2030. Han er mer bekymret for lydproduksjon (audio PMSE), eksempelvis trådløse mikrofoner, som vil måtte flytte igjen. Uansett utfall for TV-frekvensene i 2030 begynner Nkom arbeidet med å se på lydproduksjonstjenestenes behov allerede nå.

Norske frekvensressurser forvaltes av Nkom og målet er å tildele riktig mengde spektrum til riktige tjenester til riktig tid. Det er også et mål å skape forutsigbarhet for brukerne.

Litt mer til radiolinje

Nkom mener at radiolinje også i fremtiden vil være en viktig del av den digitale grunnmuren, og vil være et viktig bidrag til å gi alle tilbud om høyhastighetsbredbånd. For å møte dette behovet må spektrumseffektiviteten økes i eksisterende, og eventuelt nye, radiolinjebånd. Velure regner med at det vil bli behov for mer båndbredde i høyere frekvensbånd for radiolinje på grunn av økt båndbredde i 5G. Behovet øker også noe fordi radiolinje benyttes til å få nye basestasjoner på nett hurtig, i påvente av utbygging av fiber.

På området for satellittkommunikasjon tror vi at lavbanesatellitter vokser frem som et godt kommersielt alternativ til andre bredbåndsforbindelser, som kan bidra til å nå målene om godt og raskt bredbånd til alle.

Nkom har også vurdert fremtidsutsiktene til et utvalg andre radiokommunikasjonstjenester, men der er konklusjonen at det vil skje mindre endringer i frekvensbehov og bruk mot 2030.

Vil ha mer effektiv bruk av frekvenser

– Økt etterspørsel etter spektrumsressurser, kan ikke enkelt løses ved å gi flere ressurser til en tjeneste. Mer frekvenseffektiv teknologi og mer effektive løsninger for frekvensdeling er nødvendig. Frem mot 2030 vil Nkom vurdere nye metoder for å gi tillatelser til frekvensbruk. Hvordan kan vi gjøre mest mulig effektive tildelinger, både for søker og myndighet? Kan vi overlate mer av ansvaret for å unngå skadelig interferens til brukerne, eller er det behov for detaljplanlegging fra myndighetenes side? Spør Nkom i rapporten.

– Vi legger frem hva vi tror er fremtidsutsiktene mot 2030, men vi vil gjerne bli utfordret av markedet. Innspill, synspunkter og diskusjon er veldig velkomment og viktig for oss, slik at vi har best mulig grunnlag for å gjøre de rette valgene mot 2030, sier Velure.

I rapporten skriver Nkom at på området for satellittkommunikasjon tror de at lavbanesatellitter vokser frem som et godt kommersielt alternativ til andre bredbåndsforbindelser, som kan bidra til å nå målene om godt og raskt bredbånd til alle.

– Nkom forventer ikke store endringer i bruken av ressurser til satellittvirksomhet, men vi vil vurdere sektoravgiftsnivået innenfor satellittområdet. Vi vil også fortsette å ivareta satellittbaserte kritiske eller samfunnsviktige tjenester, og sikre at tjenestene også fremover har tilstrekkelig frekvenser, selv om det vil være press på ressursene. Videre vil det være et satsingsområde for Nkom å jobbe for å avverge forstyrrelser av satellittnavigasjonssystemer, idet disse systemene stadig blir viktigere i samfunnet.