Ny lov kan gjøre det raskere å bytte bredbåndsleverandør

Minst 75 personer fra bransjen og et titalls personer fra Nkom deltok på nettmøte om den nye reguleringen av bredbåndsmarkedene onsdag.

Nettmøtet hadde som formål å svare på spørsmål fra aktørene om markedsanalysen av bredbåndsmarkedet som Nasjonal kommunikasjonsmyndighet sendte ut på høring 15. juni. Svarfristen er 15. september, slik at aktørene vet hva slags lesestoff de kan pakke i bagasjen i ferien.

Den nye strukturen på markedet

For å rekapitulere litt, handler den nye reguleringen om at landet er delt opp i 22 markeder, der ni aktører anses å ha sterk markedsstilling og er foreslått regulert. Den største endringen prinsipielt sett, er at landet ikke sees på som ett geografisk marked, men flere lokale.

Den største praktiske endringen er kanskje at Telenor ikke anses å ha en nasjonal sterk markedsstilling og nå skal reguleres kun i kystkommunene i Vestfold og Telemark, kysten fra Kragerø til Kristiansand, i bergensområdet og på trøndelagskysten.

Telenor slipper prisregulering

I den forbindelse lurte Nextgentel under møtet på om dette betyr at Telenor i resten av landet slipper prisregulering. Nextgentel videreselger bredbånd fra Telenor, og er en av de største aktørene som utnytter en regulert tilgang til Telenors fibernett i dag.

Fagsjef for marked og tjenester, Kenneth Olsen, og seniorrådgiver Einar Meling i konkurranseavdelingen i Nkom svarte Nextgentel.

Vi tolker den korte versjonen av svaret til å være: Ja!

Men de to benyttet anledningen til å forklare litt mer om hvordan den litt annerledes tilnærmingen til regulering er tenkt å fungere fremover, hvis aktørene spiller på lag. Endringen er blant annet begrunnet i den kommende nye loven om elektronisk kommunikasjon, som ventes vedtatt i høst.

Ønsker «frivillig» regulering

– Telenor er foreslått å ha sterk markedsstilling i fire områder. Der vil det komme betingelser fra Nkom. Eller vi kan se for oss at de kommer med tilbud, som vi kan fastsette i vedtak, sa Olsen og Meling, og fortsatte:

– I de øvrige områdene vil de kunne fastsette priser basert på kommersielle vilkår. Så er det sånn at Telenor i dag har tilgangsplikt i et nasjonalt marked. Denne plikten skal jo oppheves, og da er det mulig det blir en overgangsperiode på seks eller 12 måneder. Det er ikke fastsatt. Men enda bedre er det om Telenor kommer med et tilbud til aktørene som vi kan gjøre forpliktende. Og dette er hovedsporet vi kommer til å jobbe etter når det gjelder plikter for dere aktører med sterk markedsstilling: frivillighet, understreket Olsen.

Dyrt å bytte bredbåndstilbyder

Norsk boligbyggerlags landsforbund stilte spørsmål på møtet om hvilken betydning det har hatt for vurderingen av sterk markedsstilling at det er betydelige kostnader forbundet med å bytte fiberleverandør eller kjøpe inn fast trådløst bredbånd (FTB). Det direkte svaret på spørsmålet ga Nkoms Daniel Vukasovic Hegland, nemlig at det ikke er gjort noe konkret vurdering av byttekostnader.

Einar Meling benyttet anledningen til å snakke mer om ekomloven.

– Det som er nytt i loven er at man har sett for seg at bytte av internettjenester skal skje raskere enn tidligere. Nye bestemmelser vil gjøre skifteprosessen enklere for forbrukerne. Blant annet vil det komme krav om å kunne bytte leverandør raskt, ned til en virkedag. Det er absolutt noe vi tror kan bidra til å få ned byttekostnadene, sa Meling.

Venter ikke like stor vekst i FTB

Det kom flere andre spørsmål i løpet av møtet, i hovedsak rundt hvilke vurderinger Nkom har gjort når de har kommet til de konklusjoner de har i reguleringsforslaget. Blant annet ville Enivest vite hvorfor ikke fast trådløst bredbånd regnes som landsdekkende.

Hegland svarte at Nkom forventer at 5G-nettene blir landsdekkende etter hvert, men at det ikke betyr at tilbud om FTB også blir det. Han fortalte også at Nkom ikke forventer at FTB vil vokse med samme hastighet i årene som kommer, at det er kobbernettets nedleggelse som har gitt den kraftige veksten så langt.

Nkoms Arne Litlere pekte på at FTB kan ha stor dekning enkelte steder, men at dette ikke gir seg samme utslag i markedsandeler.

Kamilla Sharma, leder for avdeling for marked og tjenester i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet åpnet og avsluttet møtet og takket sine medarbeidere i Nkom for arbeidet de har gjort med analysen og høringen.

– Vi har 75 personer til stede i dette digitale møtet. Det viser jo faktisk betydningen av dette arbeidet, og ikke minst i forhold til markedsbetydningen. Det er viktig for oss å være i kontakt med markedet og forstå hva som rører seg der ute, hvordan det påvirker dere, sa hun og lovte en møteserie etter ferien for å snakke med aktørene som berøres av reguleringen.