bredbånd

Ny norsk satellitt til skipsovervåkning

Natt til torsdag 29. april skytes den norske satellitten NorSat-3 opp og vil styrke norsk skipsovervåking betraktelig.

Ny norsk satellitt fanger opp radarsignaler
Ny norsk satellitt fanger opp radarsignaler
Sebastian Storvik – journalist

NorSat-3 vil bidra til å opprettholde konstellasjonen av satellitter for maritim trafikkovervåking i Norge. Den består i dag av fire mikrosatellitter, der alle satellittene har passert sin forventede levetid.

Etter planen forlater satellitten Europas oppskytingsbase i Kourou, Fransk Guyana kl. 03:50:47 norsk tid 29. april.

Torsdag 29. april fra kl 12.00-13.00 kan du følge en direktesending fra Norsk Romsenter, Kystverket og FFI hvor du får se opptak fra oppskytingen, høre mer om utviklingen og om hva norske mikrosatellitter bidrar til. Det skriver Forsvarets forskningsinstitutt i en pressemelding.

Mikrosatelitter

Fakta om Nor Sat-3:

  • NorSat-3 bærer med seg to nyttelaster: En AIS-mottaker av typen ASR x50 og en navigasjonsradardetektor. Satellittens mål er 42 x 20 x 27 cm og veier 16, 5 kg. Satellitten går i polar bane 605 km over jorda.
  • NorSat-3 har kostet rundt 80 millioner kroner. Av dette er rundt 30 millioner finansiert av Kystverket, inkludert selve satellitten, oppskytingen og AIS-sensoren. De resterende 50 millionene er finansiert av Forsvarsdepartementet og inkluderer hovedsakelig utvikling av navigasjonsradardetektoren. Prislappen er lav i romfartssammenheng. Derfor vekker de norskutviklede mikrosatellittene internasjonal interesse.
  • Satellittplattformen til NorSat-3 er utviklet og sammenstilt av University of Toronto Institute of Aerospace Studies- Space Flight Laboratory (UTIAS-SFL), og vil driftes av Statsat AS fra Oslo.

NorSat-3 er en ny mikrosatellitt, som i likhet med sine forgjengere er utstyrt med en AIS-mottaker om bord for å fange opp signaler fra skip i havområdene. Kystverket samler AIS-informasjon via basestasjoner langs norskekysten og via mikrosatellittene i bane rundt jorda. På den måten kan etaten overvåke og kontrollere skipstrafikken både langs kysten og i våre store havområder.

NorSat-3 går lenger enn sine forgjengere ved at den også har med en eksperimentell navigasjonsradardetektor (NRD). Den skal i første rekke teste og demonstrere teknologien, men vil også bidra til et mer utfyllende trafikkbilde. Den nye nyttelasten vil finne skip gjennom å fange opp og lokalisere signaler fra sivile navigasjonsradarer. Dermed vil Kystverket kunne verifisere AIS-informasjonen og også kunne oppdage skip uten AIS.

– Maritime myndigheter i Norge har aldri tidligere hatt en så god oversikt over skipstrafikken i norske havområder, rundt Svalbard og i resten av Arktis, inkludert Nordøstpassasjen, sier direktør for navigasjonsteknologi og maritime tjenester Arve Dimmen i Kystverket.

– Norge er en pionér

AIS alene gir ikke nødvendigvis et fullstendig bilde av skipstrafikken. Militære skip har ikke plikt til å bruke AIS og tekniske feil, interferens, manipulasjon av signaler og avslått AIS-transponder er mulige problemområder. Det å inkludere signaler fra navigasjonsradarer vil kunne bidra til å tette hullene slik at situasjonsbildet blir mer komplett.

Fakta: AIS

  • AIS er et automatisk identifikasjonssystem som er innført av FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å øke den forebyggende sjøsikkerheten for skip og miljø, og forbedre regulering og overvåking av skipstrafikk.
  • AIS-transpondere ombord i skip sender ut informasjon om skipets identitet, posisjon, fart og kurs. Disse opplysningene fanges opp av Kystverkets landbaserte AIS-kjede, AIS Norge, som består av 50 basestasjoner langs kysten.
  • Signalene fanges i tillegg opp av satellittene AISSat-1 og AISSat-2 og NorSat-1, -2 og -3, som videresender informasjonen til Kystverkets bakkestasjon i Vardø.
  • Det er Kystverkets sjøtrafikksentral i Vardø (NORVTS) som tar i bruk satellittinformasjonen i sitt arbeid med å overvåke norske havområder. I tillegg deler Kystverket AIS-informasjonen med en rekke norske etater med operativt ansvar til sjøs.

Havovervåking har mange bruksområder. Kystverkets sjøtrafikksentral i Vardø oppdager og følger for eksempel opp skip som har fått maskinstans utenfor kysten. De oppdager også oljeforurensing fra skip. Hovedredningssentralen har behov for raskt å identifisere og stedfeste skip i nød og også skip som kan bistå i søk og redning. Fiskeridirektoratet bruker havovervåking til å kontrollere fiskeriaktivitet og eventuelt oppdage omlasting av fangst på havet.

– Norge har vært en pioner når det gjelder å ta i bruk småsatellitter for å dekke viktige offentlige behov, spesielt innenfor maritim overvåking, sier Lene Marthinsen, prosjektleder for satellitter ved Norsk Romsenter.

Kystverket eier satellitten og Norsk Romsenter er prosjektleder. NRD-antenne og -mottaker er levert av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og utviklet i samarbeid med Kongsberg Seatex, det franske romsenteret CNES og den tyske produsenten Ilfa.

– Utviklingen av NRD-instrumentet har vært en utfordrende oppgave med bidrag fra en rekke kompetanseområder på FFI. Nå ser vi nå frem til å kunne samle inn data for eksperimentering, evaluering og fremtidig operasjonalisering sammen med Forsvaret, Kystverket og Norsk Romsenter, sier Richard B. Olsen, forskningsleder ved FFI.

telekom satellitt bredbånd mobil

Les flere artikler









Powered by Labrador CMS