Sandefjord viser vei med innbyggerappen

For IT-sjef Sondre Andersen i Sandefjord kommune er «smartby» et litt belastet uttrykk. Eller i hvert fall såpass intetsigende at det gir lite mening å bruke det som merkelapp på den digitale satsingen kommunen står midt oppi – en satsing som nylig ble premiert på smartbykonferansen Nordic Edge. Det siste skal vi komme tilbake til.

La oss først gå litt tilbake i tid, til den gangen Andersen sleit med å finne hjelp da kommunen søkte etter gode forbilder.

– Da vi dro til Nordic Edge-konferansen i Stavanger første gang, var det for å finne ut hva en smartby var og om det var noe for oss. Det vi observerte, var at veldig mange snakket om å bli Norges eller verdens smarteste by. Samtidig var det vår oppfatning at de glemte hva det hele handler om, sier han til Inside Telecom.

Det var altså ikke mange å kopiere, slik de hadde håpet på. Smartby var mest prat. Men det fantes unntak, og det viktigste unntaket var Stavanger.

– De utmerket seg, og hadde gjort mye av det kjedelige forarbeidet. Så vi innledet et samarbeid, noe som lot oss kopiere det de hadde suksess med. På denne måten kunne vi komme kjapt i gang, fortsetter han.

Valget falt ikke på lora

Én ting Sandefjord ville gjøre, var å utnytte sensorikk, det vil si automatiserte tjenester basert på data fra sensorer rundt om i kommunen. For å få til dette måtte de ha et nettverk til formålet. Da falt valget på lora.

Eller gjorde det det?

– Ja, vi bruker lora, akkurat slik Stavanger gjør. Vi har i dag tre basestasjoner oppe, og en fjerde er på vei. Med den fjerde basestasjonen kommer vi til å ha tilnærmet full dekning i hele «gamle» Sandefjord kommune, det vil si kommunen slik den så ut før sammenslåingen med nabokommunene Andebu og Stokke i 2017. Dette nettet er det Sandefjord bredbånd som står bak, vi er bare en kunde, sier Andersen.

På denne måten er han på sett og vis kunde av seg selv, siden bredbåndsselskapet er heleid av kommunen.

– Når jeg samtidig sier at vi ikke har valgt lora, er det fordi valget ikke er eksklusivt. Vi utelukker ikke at løsningene våre i framtida skal forsynes av data fra andre teknologier, også. Vi bruker en plattform som er likegyldig til om det er lora, NB-IOT, LTE-M eller en annen protokoll som står bak forsyningene.

Plattformen, som ligger i skytjenesten Azure, støtter hva det skal være, forsikrer han oss om.

– Likevel begynner dere med lora. Hvorfor det?

– Det er på grunn av modenheten i økosystemet. Fordelen til lora er at de har holdt på lenge. De har et godt økosystem av kvalitetssensorer som er tilpasset nordiske forhold. NB-IOT er til sammenligning relativt ferskt; der begynner det så vidt å komme et økosystem av sensorer, svarer IT-sjefen.

– Er det riktig å si at lora har tatt en ledelse?

– Ja. Det har blitt en standard du ser i veldig mange europeiske byer, eller for den saks skyld i byer over hele verden. Dessuten er det lett å bruke, og det virker. For vår del spilte det også inn at Stavanger hadde gått opp stien før oss; jeg tror det er lurt at ikke alle kommunene gjør alt forskjellig, svarer Andersen.

– Har mobiloperatørene vært og banket på døra deres? Telenor har jo for eksempel en stor satsing på smarte kommuner.

– Absolutt. Vi kommer høyst sannsynlig til å inngå et pilotprosjekt med Telenor. Vi er hele tiden på søken etter de beste løsningene, og vi er i den fine posisjonen at vi kjapt kan teste nye teknologier og forkaste det som ikke virker.

Samarbeider med mange

IT-avdelingen har en plansje med oversikt over samarbeidspartnerne. Andersen sier målet er at denne skal bli så stor som mulig.

– Det å kunne jobbe utradisjonelt og knytte sammen partnere som ikke nødvendigvis pleier å jobbe sammen, mener vi er med og setter fart i smartby-initiativet i Norge.

– Hvem jobber dere sammen med?

– Vi bruker som sagt Azure i skyen, med Ateas digitale plattform på toppen. Faktisk så er vi referansekunde for både Microsoft, Cisco, Atea og Trend Micro. Å være tidlig ute har den fordelen at vi kan være med og utvikle konseptene som blir salgsvarer til dem som kommer etter oss. På denne måten er vi med og utformer produktene, sier Andersen engasjert.

I tillegg til de ovennevnte, er det flere som har bidratt til den prisbelønnede innbyggerappen.

– Innocode har utviklet appen, og Sem & Stenersen Prokom har utviklet og levert chatboten Kommune-Kari sammen med Boost.ai.

Snøbrøyting og luftkvalitet

Det var på Nordic Edge-konferansen, noen dager etter vårt møte med Andersen, at Sandefjord kommune ble gjort stas på. Innbyggerappen har med andre ord allerede rukket å gjøre inntrykk, selv om den bare er noen måneder gammel. På konferansen vant appen pris i kategorien for beste implementering i smartbysektoren.

– Vi hadde det første prosjektmøtet i mars, og lanserte både appen og lora-nettet i juni. Dette er kanskje et av verdens raskeste smartbyprosjekter. Vi liker å jobbe sånn, med hyppige leveranser. Vi liker å utfordre både leverandørene og oss selv.

Formålet med appen er å bygge opp om det overordnede målet for kommunen: Det skal være enklere og bedre å være innbygger i Sandefjord.

– Vi ønsker å bli en mer attraktiv kommune, og vi ønsker helt spesielt å tiltrekke oss innflyttere i aldersgruppa 20-40 år, sier IT-sjefen.

I dag kan hvem som helst laste ned «Sandefjord innbygger» og ta den i bruk, man behøver ikke å ha adresse på stedet.

Appen har fått 8000 brukere på de tre-fire månedene den har eksistert.

Andersen sier den blir en stor og viktig møteplass for alt som skjer i kommunen. For eksempel henter den ned informasjon fra Facebook om bedrifter, lag og foreninger i kommunen, som på denne måten får verdifull eksponering på en ny flate uten at de behøver å foreta seg noe selv.

Kalenderen i appen personaliseres ut fra interessene dine, og kommunen ber om lov til å sende deg pushmeldinger. På denne måten kan sensorene som er plassert rundt om forenkle hverdagen til brukerne ved å melde om badetemperaturer, informere om luftkvaliteten ute eller rapportere om hvor det sist ble måket og strødd om vinteren – vel å merke når alt er på plass.

– Vi legger alt ut som åpne datasett, med et åpent programmeringsgrensesnitt. Og så er det viktig at vi ønsker å samarbeide med næringslivet og gründere. Hvordan kan de komme inn og tjene penger på dette? spør Andersen inviterende.

Undervisning i psykisk helse

Apropos samarbeid: Det er ikke bare overfor eksterne partnere at Sandefjord satser digitalt. Vel så viktig er det interne samarbeidet mellom ulike etater og miljøer i kommunen.

– I dette prosjektet jobber skole, helse og digitalisering sammen. Vi utvikler for eksempel en læringsplattform om psykisk helse for ungdomsskolen som skal inn i appen. Og elevene skal læres opp i bruk av kommunale tjenester, og til å engasjere seg i frivillighet og lokale lag og foreninger.

– Har dere en «killer-funksjon»?

– Ja! Badetemperaturer er tingen. Jeg tror vi er oppe i 11 artikler i lokalavisa om badetemperaturene sensorene leverer til appen, sier Andersen og ler.