Telenor ber om informasjon om tilgang til alle subsidierte fibernett

Det var under debatten om åpne nett under Arendalsuka at Telenor Norge-sjef Birgitte Engebretsen fra scenen kunne fortelle at de har bedt om informasjon om tilgang for å selge sine tjenester til alle bygningerer som har et subsidiert nett i veggen. Det gjelder et sted mellom 75.000 og 100.000 husstander eller bedrifter, stort sett utenfor de store tettstedene.

Hun konstaterte at det ikke var noen som hadde mekanismer på plass for å tilby konkurrenter tilgang til å levere tjenester, bortsett fra Telenor. Deres Vula-produkt gjør at konkurrenter kan levere tjenester i Telenors bredbåndsnett, et produkt selskapet er pålagt å levere under den gjeldende reguleringen som tilbyder med sterk markedsstilling.

Teoretisk åpne nett siden 2013

Den gamle reguleringen er under endring, og i løpet av 2024 ventes den nye reguleringen av bredbåndsmarkedet å bli innført. Det forslaget Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har lagt fram, har vi omtalt i flere artikler, men går i grove trekk ut på at ni aktører i 12 regioner av landet har lokale nesten-monopoler og må dermed slippe inn konkurrentene i sine nett.

I tillegg til dette har det i flere tiår vært et krav om åpen konkurranse på tjenester i alle nett som får statsstøtte. Problemet har vært at det må tekniske løsninger på plass for å faktisk å kunne bruke denne retten. Selv om det er et krav om å legge til rette for dette, er det ingen som har gjort dette arbeidet, selv om noen har kortere vei enn andre.

Den kanskje største bredbåndsleverandøren uten eget nett i Norge, Nextgentel, gjorde noen forsøk på å selge tjenester i andres nett i 2013, men ga opp. På samme tid forsøkte Opennet, som nå er eid av Obos, å ta en rolle som kommunikasjonsoperatør mellom tjenestetilbydere og netteiere, uten at det lyktes.

Tjuvstarter reguleringen

Moderniseringsdirektør Arne Q. Christensen i Telenor sier til Inside Telecom at Telenor ønsker å vurdere å tjuvstarte reguleringen.

– Aktørene som har fått tilskuddsprosjekter er pålagt å ha mekanismene på plass. Vi startet på vårparten med å be om tilgang. Ingen hadde dette på plass på skikkelig vis, men noen er ganske nærme, selv om det gjenstår detaljer. Uansett er det ikke mulig å koble seg til noen av dem i dag for å levere våre tjenester i andres nett, sier Christensen.

Han forklarer at i samtaler med andre netteiere sier noen at de ikke prioriterer dette, at de venter på bransjestandarder eller venter på reguleringen. Per i dag er det ingen som har noe produkt som gjør at konkurrenter kan levere tjenester i løpet av korttid.

– Uavhengig av hva folk tenker, er det et krav fra dag én i tilskuddsprosjekter å gi tilgang til konkurranse på tjenester, påpeker Christensen, som legger til at han forstår at det ikke har vært stor iver etter å få en løsning på plass, så lenge etterspørselen har vært laber eller fraværende etter slik tilgang.

Bare Telenor har produktet klart

Telenor er derimot pålagt å ha et slikt tilbud, og har utviklet Vula-produktet som gir konkurrentene et grensesnitt å levere tjenester på, slik at de kan leie fiber og konkurrere om tjenester på toppen, enten det er internett, TV, alarm-tjenester eller annet.

– Litt av poenget her er at vi har brukt mye penger på å utvikle og drifte et grensesnitt for å ta i mot andres tjenester, mens konkurrentene våre ikke har gjort dette. Det kan jo da tenkes at tilbudene konkurrentene har gitt, og vunnet anbud med, ville vært dyrere om de måtte regne inn utgiftene vi har hatt, sier Christensen.

Tilskuddsprosjektene er i mange tilfeller små, med få kunder, men med reguleringen som kommer vil 410.000 fiberaksesser åpnes for konkurranse, pluss de 75-100.000 tilskuddsprosjektene. Da begynner det å bli interessant å levere tjenester i konkurranse med andre, også for Telenor.

Konkurrerer gjerne på Eidsiva-fiber

Christensen drar fram Eidsiva som eksempel. De har mange tilskuddsprosjekter i sitt område. Hittil har Telenor konkurrert med Eidsiva-fiber ved hjelp av trådløst bredbånd. Delvis med hell, ifølge de siste års- og halvårsrapportene til Eidsiva.

– Det hadde vært spennende å se på og konkurrere med Eidsiva på deres egen fiber. I dag driver både Telenor og Global Connect med overbygging av fiber enkelte steder. Om det er fiber tilgjengelig, vil vi jo regne på om det er mer gunstig å leie plass enn å bygge ny fiber, sier han, og peker på at dette blant annet avhenger av tilgang til investeringskapital.

Telenor ønsker fart på reguleringen, naturlig nok, siden de slipper regulering nasjonalt og ønsker å konkurrere i andres nett. Christensen sier at den store bekymringen er at for mange venter på reguleringen. Han understreker at kravet om tilgang er der i dag, uavhengig av regulering, for tilskuddsprosjektene.