Telenor Norge-sjefen om ny regulering av bredbånd: – Dette blir for tregt

Flere av aktørene i bredbåndsmarkedet uttrykker en frykt for utsettelse av investeringer i perioden mellom nå og når en ny regulering av grossistmarkedet for bredbånd er på plass. Blant de tydeligste er Telenor Norge-sjef Birgitte Engebretsen, som i en epost til Inside Telecom sier hun er fornøyd med at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har varslet endringer i reguleringer av bredbåndsmarkedet, endringer som opphever den nasjonale reguleringen av Telenor. Om forslaget til regulering står seg, blir Telenor regulert kun i noen kystområder og bergensområdet.

– Nkom har endelig varslet endringer i reguleringen av bredbåndsmarkedet, og vil pålegge netteierne å åpne sine fibernett for andre bredbåndsleverandører. Telenor er tilhenger av at alle fibertilbydere, regulert eller ikke, bør åpne sine nett frivillig fremfor å bli detaljregulert av myndighetene. Men tempoet må opp, det haster med å få avklart hvilke krav myndighetene vil stille til frivillige forpliktelser, sier Engebretsen.

Foretrekker frivillig åpning av nettene

Fra å definere Norge som ett nasjonalt bredbåndsmarked, går Nkom over til å dele markedet opp i 22 regionale markeder. For 12 av disse markedene mener Nkom at 9 ulike selskaper har en sterk markedsstilling (sterk markedsposisjon – SMP), og at disse må åpne sine nett for konkurrenter.

I tillegg har Nkom varslet en ny praksis, der aktørene selv kan foreslå å åpne nettene sine, og der Nkom kan gjøre den frivillige avtalen til gjeldende regulering. Lokkemiddelet er at det kan gi raskere vei til ny ordning.

– Telenor mener de utpekte aktørene og andre lukkede fibernett bør gi tilgang frivillig. Bransjen kan selv ta tak i konkurranseproblemene Nkom har pekt på. Nå er det tid for å komme i gang med å utarbeide konkrete løsninger, i form av frivillige forpliktelser, sier Engebretsen.

Ny regulering først i 2025?

– Dessverre tar Nkom seg for god tid når vi ikke kan forvente at ny regulering, etter en prosess med frivillige tiltak, tidligst trer i kraft mot slutten av 2024. Det er stor usikkerhet knyttet til flere elementer i prosessen. Dette medfører risiko for ytterligere forsinkelser. Hvis Nkom må fatte ordinære vedtak om vilkår, forespeiles det at reguleringen trer i kraft i løpet av 2025, sier Engebretsen.

– Dette blir for tregt. I dag er Telenor regulert på bakgrunn av en analyse som var utdatert allerede i 2018. Nkom må ha en høyere ambisjon enn å være i mål med ny regulering 6-7 år etter forrige reguleringsvedtak; dette går ut over rammene EU-regelverket legger opp til, sier hun.

Telenor mener det i første rekke er kundene som rammes når prosessen trekker ut og konkurranseproblemene forblir uløst i lang tid. Telenor oppfordrer Nkom til å sette tydelige rammer for prosessen og sikre fremdriften.

– Først og fremst må Nkom sørge for at aktørene har all nødvendig informasjon tilgjengelig for å ta sine valg. Telenor mener prosessene med frivillige forpliktelser og tradisjonelle vedtak på SMP-aktørene må kjøres parallelt; tilbydere som vurderer om de skal åpne frivillig trenger å vite hvilke krav myndighetene vil stille til frivillige tilbud, men også hvilke forpliktelser de ellers vil bli pålagt i et tradisjonelt reguleringsvedtak, sier Engebretsen.

Hun peker på at hvis de som åpner frivillig blir nødt til å gjøre det tidligere enn de som lar være, slik Nkoms tidslinje for tiden kan tilsi, vil det dessuten være et insentiv til å ikke åpne frivillig. Det mener hun vil undergrave Nkoms uttalte mål om å regulere minst mulig.

Standardisering må til

Telenor mener også det vil bli lite effektivt om hver bredbåndsaktør skal utvikle systemer for å gi tilgang til andres tjenester i nettverkene. Her trengs standardisering, mener både Telenor og de fleste aktører som har uttalt seg om saken. Dette handler om å gjøre det praktisk mulig for sluttbrukere å bytte tjenesteleverandør, og å gjøre det hurtig.

– Uten standardisering vil det også bli svært vanskelig for Nkom å sikre likebehandling av tilbyderne, når aktørene legger frem sine forslag til frivillige forpliktelser, sier Engebretsen.

Kun Telenor har utviklet et tilgangsprodukt som er tilgjengelig i markedet for standardisert bredbåndsaksess: Vula fiber. Telenor har allerede flere grossistkunder på dette produktet.

– Bruk Vula fiber!

– De fleste utpekte SMP-aktørene opplyser på sine hjemmesider at de tilbyr tilgang til sitt nett basert på Vula i områder hvor de har bygget med offentlig støtte og dermed har plikt til å gi tilgang. Dette er altså et produkt som fungerer i markedet og der prosesser og systemer allerede skulle vært på plass, påpeker Engebretsen.

Telenor oppfordrer derfor Nkom til å ta utgangspunkt i Vula fiber i den kommende prosessen. Nkom bør følge opp at aktørene faktisk åpner nettene der de er forpliktet til det i dag, det vil være en god læringsarena for alle parter og bidra til at ny regulering kommer raskere på plass.