Telenor skiller ut kun passiv infrastruktur i nytt fiberselskap

Et høyere investeringsbehov enn noen gang tidligere er begrunnelsen Telenor ga 11. juli til Inside Telecom da de presenterte planene for å skille ut fibernettet. Presentasjonen kom etter at finansmedier hadde fått ferten av at Telenor lette etter investorer som kunne være interessert i å eie fibernettet sammen med dem.

Det som ikke har vært helt klart så langt, er hva Telenor egentlig nå skiller ut som eget selskap. Vi har spurt fungerende kommunikasjonsdirektør Anders Krokan i Telenor Norge om akkurat dette.

– Telenor Norge planlegger å skille ut eksisterende fiberkabler i et eget datterselskap og få inn en medinvestor. Det gjelder alle fiberkabler, altså både aksess og transport, skriver Krokan.

Ingen elektronikk eller tjenester

Han understreker: – Det er viktig å påpeke at dette selskapet kun vil eie passiv infrastruktur. Det vil si plastrør, splittere og kabler. Med passivt utstyr mener vi utstyr som ikke inneholder elektronikk, og ikke er koblet til strøm. Det er altså utstyr uten mulighet for fjerntilkobling, og det er dermed ikke utsatt for datalekkasje. Alle aktive komponenter – altså elektroniske komponenter med «intelligens» – vil fortsatt være i Telenor Norge, skriver Krokan.

Utskillelsen av fibernettet følger i så måte opprettelsen av Telenor Infra fra 2020. Dette infrastrukturselskapet eier også passiv infrastruktur i form av TV- og mobilmaster, hytter og energianlegg på 16.000 steder i landet, men driver ikke med elektronikken og kablene i mobil- og fastnettet.

Ved utgangen av andre kvartal i år hadde Telenor rundt 365.000 fiberkunder. Fiberen til disse, samt det enda viktigere transportnettet i hele landet, inngår altså i det nye selskapet.

Taust om interessen

Hva verdien av selskapet vil være, kjenner vi ikke, men det har i pressen i sommer vært antydet en totalverdi på 12-16 milliarder kroner for hele fibernettet, og dermed en pris på 4-5 milliarder kroner for 30 prosent.

Telenor har tidligere sagt til Inside Telecom at investeringen vil være så stor at det neppe er mulig å finne kun norske investorer, men at det kanskje er aktuelt med et konsortium der flere langsiktige infrastruktur-investorer inngår, eksempelvis pensjonsfond.

Telenor satte en frist til 13. juli for å melde interesse for å investere i det nye infrastrukturselskapet. I og med at selskapet er børsnotert, er det ikke veldig mye informasjon de vil slippe ut om interessen nå, men Krokan svarer dette:

– Vi sikter mot å inngå avtale med investor i høst, og ønsker ikke pr. nå å kommentere på eventuelle konkrete interessenter. Vi ser for oss langsiktige passive investorer, som for eksempel pensjonsfond. Det finnes fond som har gjort denne typen investeringer før som kan være interessert. Dette er en ganske stor investering, så vi tror ikke det vil være mulig å få dette til med bare norske fond, svarer han.

Populært blant investorer

Det som imidlertid er klart, er at det er stor interesse internasjonalt for å investere i passiv infrastruktur som fiber, master og annen infrastruktur der inntektene strømmer inn helt forutsigbart hver eneste måned i flere tiår.

Vi omtalte nylig en liknende utskillelse av fibernettet Telefónica har i Spania. Der er prisen per kunde rundt 7000, men det kan ikke sammenliknes direkte med det Telenor nå skal gjøre. I Spania er det kun de minst lønnsomme kundene på bygda som er med ut i et eget nett.

Mange investorer ønsker forutsigbarhet og langsiktighet, og finner dette blant annet innen telekommunikasjon, og da særlig i fibernett. Her henger kundene fast i enden av fiberen og skifter sjelden leverandør av den faste infrastrukturen, selv om de noen steder kan velge mellom ulike leverandører av tjenester på toppen av fiberen.