– Trenger mer penger til bredbånd

Mellom 580 og 860 millioner kroner vil det koste i statlig støtte for å få fram bredbånd med minst 100 Mbit/s til de 34.000 siste boligene som ikke har tilbud om dette. Tallene ble presentert sammen med Nasjonal kommunikasjonsmyndighets (Nkom) dekningsundersøkelse for 2023 torsdag 2. november.

Det kan du lese om i artiklene: «Bredbåndnett: – Samfunnets blodårer», og «85.000 mangler tilgang til raskt internett»

Både i diskusjonen på scenen, og i samtaler etter presentasjonen, var det mange stemmer som stilte seg ganske skeptiske til om dette beløpet er tilstrekkelig til å nå målet – i tillegg til at enkelte mener målet på 100 Mbit/s er foreldet allerede.

I debatten pekte blant andre administrerende direktør i Signal Bredbånd, Ole-Johnny Johansen, i Bodø på at fokuset ikke burde være på 100 Mbit/s, men én gigabit.

– Vi har to år på oss til å oppnå hundre megabit per sekund. Så vet vi at vi trenger mer og mer bredbånd. Derfor burde det vært mer fokus på én gigabit per sekund enn på hundre megabit per sekund. Og om vi skal nå en gigabit per sekund, er det ganske mye som må gjøres. Vi trenger nye bokser, infrastrukturen må endres. Det må aktørene ha tid til. Hundre megabit per sekund er egentlig noe vi snakket om i går, sa Johansen.

Underfinansierte prosjekter

Til Inside Telecom utdypet han utfordringene med å bygge bredbånd i det spredt befolkede landet vårt.

– Det trengs tilskuddsordninger som er tilfredsstillende, om vi skal nå målene. I enkelte tilfeller ser vi at prosjektene er underfinansiert, at andelen vi som utbygger må inn med er for høy, sier Johansen.

Han gir et eksempel: – La oss si at det koster 40.000 kroner å bygge bredbånd til en kunde. Tilbakebetalingstiden er omtrent ti år. Om vi må ut med mer i investeringer, ender vi kanskje opp med en tilbakebetalingstid på 20-30 år, og det er ikke økonomisk forsvarlig, slår Johansen fast.

Han er også bekymret for effekten av eventuell åpning av nettene for konkurranse på tjenester.

– Eksempelet her innebærer at kunden bruker våre tjenester. Om reguleringer fører til at tjenesteinntektene forsvinner, tar det enda lengre tid før dette blir lønnsomt, i tillegg til at det blir mindre forutsigbart. Da har vi heller andre måter å bruke kapitalen på, avkastningen blir for lav, sier Johansen.

Frykter lav lønnsomhet

Han peker på at det fort kan bli mer regningssvarende å legge pengene i å fortette nettet der de allerede har fiber. Der vil hver kunde kanskje koste 10-15.000 kroner. Han sier samtidig at tilbakebetalingstiden for investeringene sannsynligvis bør ned på sju-åtte år for å få god lønnsomhet for investeringene.

Johansen er også bekymret for at lav lønnsomhet vil gi færre konkurrenter om prosjektene, og dermed på sikt mindre bredbånd for pengene.

Nkom sier at bruk av bredbånd via mobilnettene er en forutsetning for deres utregninger av støttebehovet. Johansen er ikke veldig fornøyd med akkurat det. I tillegg til at han ønsker et mål om gigabit, er det ikke så veldig stor forskjell i investeringskostnader om du bruker mobilnett eller fiber til hjemmet i mange grisgrendte strøk. Det trengs uansett fiber til basestasjonene, påpeker han, og legger til at framføring av kraft er vel så dyrt som framføring av fiber i mange spredt befolkede bygder.