Tror snittfarta på bredbånd i Norge er 600 Mbit/s i 2030

Utviklinga i bredbåndstilbudet vil trolig holde godt tritt med behovet til selv de mest digitaliserte husstandene fram mot 2030. Men bredbåndsbehovet for husstandene med minst behov for bredbånd kan bli mye større fordi nettjenester og skyløsninger tvinger seg på dem enten de vil eller ikke.

Det tror Oslo Economics i en analyse av bredbåndsbehovet til norske husstander fram mot 2030, som de har laget for Nkom. Behovsanalysen er et av vedleggene til Nkoms markedsanalyse som ble lagt fram i juni.

Analytikerne spår at snitthastigheten på bredbånd i Norge kommer til å ligge på rundt 600 Megabit per sekund syv år fram i tid. Høyeste og laveste prognose ligger imidlertid så spredt som 1200 og 215 Mbit/s, og Oslo Economics medgir at framskrivingene som er basert på historiske vekstrater, er svært usikre.

Basert på de samme vekstratene, setter de prognosene for gjennomsnittlig opplastningshastighet i bredbåndsnettet til 700 Mbit/s, altså høyere enn nedlastingshastigheten. Det framgår imidlertid av analysen at dette i praksis betyr at vi framover vil se mer tilbud av symmetriske hastigheter i fibernettet.

Vil håndtere økt behov

Analytikerne tror bredbåndstilbudet i 2030 kommer til å matche behovet norske husstander vil ha, i godt monn. Selv i det øvre skiktet av den brukertypen analytikerne har døpt «den digitale husholdning» forventer ikke analytikerne at behovet for nedlastingshastighet vil være høyere enn 435 Mbit/s.

Men også når det gjelder bredbåndsbehovet er estimatene usikre. Særlig synes analytikerne i Oslo Economics det er vanskelig å spå om hvor stort behov for båndbredde tjenester og produkter som er i en utviklingsfase i 2023, vil gi i 2030. Dette gjelder for eksempel skybasert gaming, og produkter basert på AR- og VR-teknologi.

Oslo Economics spår i utgangspunktet at brukergruppa de kaller «Husholdninger med lavt bredbåndsbehov», kommer til å klare seg med bredbånd på rundt 50 Mbit/s i 2030. De påpeker imidlertid at den digitale utviklingen samfunnet har gjennomgått siden pandemien, også treffer denne gruppen. Og noe av det som treffer, som videosamtaler - krever også relativt mye båndbredde.

Videomedier og -samtaler er en tjenestetype som har økt i omfang for norske husholdninger som følge av pandemien. En Statistisk Sentralbyrå-undersøkelse fra 2022, viste at 79 prosent av nordmenn mellom 16 og 79 år hadde brukt internett til å ha videosamtaler eller å ringe i løpet av de tre siste månedene. Før pandemien,

i 2019, var tilsvarende tall 63 prosent

Analytikerne forventer at i 2030 vil videosamtaler også være vanlig i husholdning med lavt bredbåndsbehov.

– Over en barriere

Men digitaliseringen av denne typen husholdninger kommer ikke nødvendigvis bare som følge av økt interesse. Oslo Economics tror bruken av IoT- og M2M-sensorer kommer til å øke rett og slett fordi det selges stadig flere produkter som kobler seg til internett, og fordi bruken av digitale velferdsløsninger med sensorer blir mer og mer vanlig.

Også skyløsninger presser seg på, særlig i de husholdningene hvor det er aktuelt å benytte seg av hjemmekontor.

Analytikerne mener pandemien har ført til en økt digitalisering også av husholdninger med lavt bredbåndsbehov, og at en husholdning som har tatt digitale steg under pandemien, vil fortsette å benytte digitale tjenester på et høyere nivå selv om pandemien nå er over.

– Vi antar vi at en husholdning med lavt bredbåndsbehov før pandemien vil være kommet over en barriere med hensyn til å ta i bruk digitale plattformer, slik at nivået på grunntjenestene de benytter seg av nå er høyere enn før pandemien, skriver analytikerne.