Annonse
bredbånd
USA støtter 90.000 husstander med 45.000 kroner hver
Fem stater i USA har fått 4,05 milliarder kroner i støtte til å bygge bredbånd. Støtten er mellom 21.000 og 117.000 per husstand.
Finansdepartementet i USA har delt ut sin tredje runde med bredbåndsstøtte fra «Capital Projects Fund». Fem stater fikk 408 millioner dollar, 4.050 millioner kroner, for å bygge bredbånd til mer enn 90.000 lokasjoner.
Indiana fikk mest, 1,86 milliarder kroner for å bygge bredbånd med høy hastighet til 50.300 hjem og bedrifter, tilsvarende 37.000 kroner i gjennomsnitt. Nebraska fikk 871 millioner kroner i støtte for å bygge til 21.000 lokasjoner, tilsvarende et snitt på 41.000 kroner.
Dyrest: 117.000 per husstand
Arkansas bygger til 5500 hjem med 472 millioner kroner i støtte, et snitt på 86.000 kroner. North Dakota fikk 467 millioner kroner i støtte for å bygge til 4000 lokasjoner, et snitt på 117.000 kroner per lokasjon. Connecticut får en støtte på 405 millioner kroner til 10.000 lokasjoner, et snitt på 40.500 kroner i bredbåndsstøtte.
De to foregående rundene med støtte fra «Capital Projects Fund» var på 5,8 milliarder kroner, og 3,5 milliarder kroner.
Til sammenlikning støttet svenskene 67.000 bredbåndstilknytninger med 1,5 milliarder kroner i 2021, et gjennomsnitt på nær 23.000 kroner per husstand eller bedrift. I samme år støttet den norske staten bygging av bredbånd for 364 millioner kroner. Det rakk til drøyt 16.000 husstander og støttebeløpet var omtrent det samme som svenskenes, 23.000 kroner.
Utløser investeringer
Det bør legges til at både i USA, Sverige og Norge fins andre støtteordninger lokalt, eksempelvis kommuner og regional støtte. I USA er det dessuten flere håndfuller med ulike statlige støtteordninger til bredbånd som har virket i en årrekke. For Norges del har den statlige støtten pleid å utløse investeringer fra kommuner, fylker og private aktører i bredbånd på rundt fire ganger støtten.
Annonse
Felles for de tre landene er at staten forsøker å balansere støtten til å løfte områder der kommersielle aktører ikke er interessert i å levere bredbånd med høy hastighet, mot hensynet til å ikke ramme konkurransen.
I USA har det omtalte fondet et mål om å heve områder som ikke har mer enn 25 Mbit/s nedstrøms og 3 Mbit/s oppstrøms, mens i Norge og Sverige er målet nylig hevet til 100 Mbit/s nedstrøms.
