– Vil du bli kvitt krypto-utvinning, bygg fiber

Det var administrerende direktør Arve Ulriksen i Mo Industripark som svarte Gjul under en todelt debatt, ledet av Bjørn Rønning, leder for Norsk Datasenterindustri under Arendalsuka tirsdag.

– Gjul nevnte at man ønsket å legge til rette for annen næringsvirksomhet enn kraftkrevende kryptoutvinning. Det er enkelt: Hvorfor etableres det kryptodatasentre i distriktene? Jo, man har kraft, men elendige fiberforbindelser. Om man etablerer en kraftfull digital motorvei gjennom hele landet, som gjør at man kan koble seg på de gode regionale nettene, forsvinner krypto til fordel for andre typer datasentre, sa Ulriksen.

Han fikk øyeblikkelig støtte fra Rønning, som selvsagt ikke på noen måte forsøkte å framstå som noen nøytral aktør.

– Fiber er en del av den digitale infrastrukturen. Hvorfor bygger vi kjerreveier fram til gullstandard datasentre? Det skjønner jeg ikke helt, sukket Rønning.

Nødvendig infrastruktur

Tipset, eller rådet, fra Ulriksen kom helt på tampen av en times samtale mellom Rønning, statssekretæren, to ordførere, virkemiddelapparatet og fire knyttet til datasenterbransjen. Det bør legges til at alle sammen heier på datasenternæringen. Ikke en debatt med eventuelle motstemmer, med andre ord.

Rønning startet med å plassere datasenterindustrien ved enden av en lang tradisjon for kraftkrevende industri i Norge.

– Velstands-Norge er skapt av kraftkrevende industri, sa han, og slo fast at også den nye kraftkrevende industrien, både hydrogen, batteriproduksjon og datasentre er avhengig av at vi kan levere bærekraftig fornybar kraft til rimelig pris og med god tilgang.

Han fant tid til litt voksenopplæring og fortalte de frammøtte i salen på restauranten Castelle, der IKT-Norge har sine arrangementer under Arendalsuka, at datasentrene drifter de systemene som gjør at vi kan betale på butikker, bruke nettjenester, se nyheter, ringe i mobiltelefonen – alt sammen så dagligdagse ting at vi ikke tenker over det, helt til dagen da de forsvinner.

Debatten forkludres av dansevideoer

Statssekretær Gunn Karin Gjul (AP) i kommunal- og distriktsdepartementet fortalte at en del av jobben de siste årene har vært å forklare hvorfor det er så viktig at vi har datasentre i Norge. Hun sa at det slett ikke har hjulpet å få alle disse presseoppslagene om bruk av norsk kraft til dansevideoer fra Tiktok og utvinning av kryptovaluta.

– Noen har fortalt meg at jeg er i kontakt med datasentre rundt 40 ganger daglig. Den dagen det er borte, oppdager vi hvor kritisk infrastruktur dette er, sa Gjul, før hun gikk over til å snakke om at vi har et ansvar for å sikre nasjonal datalagringsevne.

– Det er ikke all informasjon vi ønsker skal gå over landegrensene. Vi ønsker å ha en del informasjon under norsk lovgivning av sikkerhetsmessige årsaker, sa hun, og spådde stor vekst i antallet datasentre i Norge. Hun kalte datasentrene for en viktig del av infrastrukturen i landet.

Ikke glad i kryptovaluta

Denne veksten er drevet av at et nokså digitalisert Norge vil fortsette digitaliseringen. Bedrifter og offentlige virksomheter vil flytte serverne til større sentre for å få sikrere og mer forutsigbar tilgang til data. Det er ikke lenger slik at det er greit å ta ned tjenestene for vedlikehold. Det er snakk om skytjenester, og en årsak til at det er viktig å ha datasentre i Norge.

– Regjeringa er ikke så glad i kryptovaluta. Det bruker veldig mye energi og skaper veldig få arbeidsplasser. Men som en demokratisk nasjon, kan vi ikke forby det. Vi vil heller legge til rette for andre typer næringsvirksomhet, sa Gjul, og fikk det svaret vi omtalte i begynnelsen av artikkelen

I den nye ekomloven, som kommer seinere i høst, vil datasenternæringen for første gang bli regulert. Gjul sa at dette ikke er særlig dramatisk. Næringen vil bare bli underlagt den samme lovgivningen som resten av ekombransjen, slik at den blir styrt på linje med resten av den digitale infrastrukturen vår.

Gjul lovte for øvrig at den nye datasenterstrategien fra regjeringen kommer i løpet av 2023. Akkurat når, fikk vi ikke vite. Derimot kunne hun fortelle at krigen i Ukraina gjør at det er et sterkere fokus på sikkerhet i den nye meldingen.

Arbeidsplasser og eksportnæring

Rønning etterlyste faktabasert argumentasjon for datasenternæringen, og han fikk de svarene han ønsket seg. Skien-ordfører Hedda Fiss Five (AP) og kollega Steinar Bergsland (H) i Tinn kommune fortalte om sitt arbeid for datasentre.

Skien-ordføreren har jobbet lenge for å få Google til å etablere et datasenter. Tomt er kjøpt, men selskapet har foreløpig ikke tatt den endelige avgjørelsen om å bygge.

– Vi har vært rundt og besøkt steder som i dag huser store datasentre, blant annet Belgia, der Google har investert 30 milliarder kroner på 16 år, fortalte hun.

Ordfører-kollega Steinar Bergsland fra Tinn fortalte at de startet arbeidet med å få denne næringa på plass for 13-14 år siden. I 2014 ble det bygd et anlegg til 150 millioner kroner. 75 prosent av jobben ble gjort av lokale håndverkere. Den gang var det tre ansatte i Green Mountain. Nå jobber de med det femte byggeprosjektet, til mellom 1,5 og 2 milliarder kroner. Kundene er finansnæring og bilprodusenten Volkswagen.

– Entreprenørene sier at slike anlegg gir viktige bidrag på CVen, og gjør at de kan være med og konkurrere om avanserte oppdrag andre steder. Green Mountain er også veldig flinke til å synliggjøre hva datasentre er og gjør det til en interessant arbeidsplass for ungdom, sa han og la til at å trekke ungdom tilbake til bygda med interessante arbeidsplasser er et poeng i seg sjøl.

Bygger næring etter mønster av oljen

Spesialrådgiver Benedicte Fasmer Waaler i Invest in Norway fortalte at de jobber med datasenternæringen etter mønster fra oljenæringen. Altså å invitere inn utenlandsk kompetanse for å bygge næringen stor og sterk, slik at det blir en næring vi kan eksportere seinere.

Svein Atle Hagaset, administrerende direktør i Green Mountain fortalte at de har signert 236 megawatt kapasitet hittil, og at det er en kjempestor vekst i markedet.

– Det er vått og kaldt i Norge. Det betyr at vi kan levere helt supereffektive datasentre. Bare den siste uka har vi mottatt henvendelser for mer enn 300 megawatt kapasitet. Norge er virkelig på kartet nå. Dette er en ny norsk industri, en ny norsk eksportnæring for data som produseres i Norge, ikke bare til norske brukere, men til hele Europa, sa han.

Krafteksport gir 20 prosent tap

Hagaset kunne fortelle at da han startet i Green Mountain for sju år siden, var fire prosent av omsetningen til internasjonale kunder. Nå er 96 prosent av omsetningen til internasjonale kunder.

Cathrine Myhre Tellje, strategidirekøtr i Bulk Data Centers slo fast at Norge har mulighet til å levere det ingen andre land kan: data til Europa uten forurensning.

– Hvis vi bare eksporterer kraften til Danmark eller Tyskland, mister vi masse av kraften på veien. Det er et tap på 20 prosent. Hvorfor ikke foredle den kraften her i Norge? Vi har infrastrukturen, med fiber i flere føringsveier, sa hun.